Resultater
- Seks kommunale utleieenheter i klimavennlig massivtre bygg
- Innendørs "gate" med tydelig innramming i inngangspartiet preget av fargene til hver leilighet
- Valg av tak, gulv og belysning både i "gata" og fellesrom har bidratt til å skape hjem og trivelige boforhold
- Personalbasen, felles kjøkken og felles stue er lett tilgjengelig
- Tett samarbeid mellom fagfeltene byggteknikk og habilitering, samt brukere og pårørende i hele prosessen
Bakgrunn
Froland kommune hadde i 2017-2018 behov for flere botilbud til unge mennesker med funksjonsnedsettelser, hvor de kunne bo selvstendig og samtidig få bistand og oppfølging til å meste hverdagen. Et eldre bofellesskap fra reformen i 1991 og et nyere botilbud fra 2016 var begge bebodd i stor grad. Det var nødvendig å tenke på et nytt bygg for innbyggerne som både trengte tett oppfølging i sin hverdag innen habiliteringsfeltet, og som ikke hadde ønske om å kjøpe sin egen bolig.
Mål og målgruppe
- Bygge gode hjem til unge mennesker med funksjonsnedsettelser
- Tilpasse boligene til deres behov å skape en god arbeidsplass og et godt sted å være, både for de som bor der, jobber der og de som kommer på kortere og lengre besøk
- Skape et bærekraftig og energieffektivt bygg med redusert klimaavtrykk og gode, miljøvennlige forhold
Beskrivelse av prosessen
Trinn 1: Avklare behovene som ble meldt inn, i første omgang med familiene og øverste politisk og administrativ ledelse.
Trinn 2: Etablere en bred prosjektgruppe og prosjektleder for arbeidet.
Trinn 3: Gjennomføre prosjektering, avklare klimasatsing, politisk behandling, prosjektgruppemøter, arbeidsmøter, befaringer, innhente råd, tips og veiledning fra andre kommuner og organisasjoner, gjennomføre anbudsrunde og inngå avtale om totalentreprise som.
Prosjektgruppa ble etablert høsten 2018, og bygget ble tatt i bruk sommeren 2021.
Brukermedvirkning
- Pårørende var aktivt deltakende i prosjektgruppa. Det ble gjennomført cirka 15 fysiske prosjektgruppemøter, samt tre Teams-møter i sluttfasen av prosjektet, der også brukerne deltok i noen grad.
- Det ble gjennomført befaringer for alle involverte under byggeprosessen.
- Lokale representanter fra Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og fra Rådet for personer med funksjonsnedsettelser deltok i prosjektgruppa.
- Alternative valg for interiør, kjøkken, bad, gulv og maling ble sendt elektronisk med tydelige frister.
- Pårørendekurset "Hjelp, nå flytter de ut!" ble gjennomført sammen med psykolog i forkant av flytteprosessen. De tre uformelle kurskveldene ble gjennomført ved hjelp av midler fra Helsedirektoratets tilskudd til habilitering og rehabilitering.
Finansiering
Froland kommune kontaktet statsforvalteren i Agder og Husbanken tidlig i prosessen. Dette for å avklare behov, fremlegge skisser og faggrunnlag for valg, samt søke råd om mulige økonomiske virkemidler som tilskuddsordninger og momskompensasjon. Husbanken bisto med veiledning og innspill i søknadsprosessen.
Froland kommune søkte Klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, en omfattende prosess for å redusere byggets CO2-avtrykk under byggeprosess og i framtiden. Både passivhusstandard, energibrønner og bruk av massivtre var viktige elementer, samt leverandørenes fokus på kildesortering og redusert CO2-utslipp i byggefasen.
Suksessfaktorer
- Tett samarbeid med pårørende og framtidige beboere.
- Tett samarbeid mellom fagfeltene byggfag/ledelse og administrasjon og kommunale tjenesteutøvere.
- Fremtidige leietakere møtte byggeansvarlige flere ganger til stor glede for alle parter.
- Teamleder kom på banen så tidlig i prosessen, at mange detaljer ble gjennomarbeidet før innflytting.
- Det var takhøyde for spørsmål, undring, innspill, mye humor, latter og meninger og drøftinger gjennom hele prosessen.
- Å sørge for at gruppen av ansatte har en balansert sammensetning av alder og kjønn, tverrfaglig og med god kompetanse.
Utfordringer underveis
- Både kommunal prosjektleder og fagansvarlige for tjenesten kan ikke være tett nok på prosesser som dette. De må jobbes intenst for å holde tritt med alle byggetrinn fra skisse til innflytting!
- Alle involverte byggtekniske fag må forstå hvem de bygger for.
- Forventninger må være avklart både i forkant, underveis og ved innflytting gjennom hyppig og god kommunikasjon.
- Det at beboerne fikk påvirke utforming og utrustning gir kommunen mindre handlingsrom, dersom de må omdisponere leilighetene til andre med større behov.
- Per 2023: Byggteknisk fungerer boligene veldig bra. Det har vært noen utfordringer knyttet til design og ansvarsfordeling mellom kommunen og leietakerne. Eksempelvis hvem som skal fjerne snø dersom man velger å legge fast tak på pergolaer over terrassene. Det mangler også overbygg over inngangsparti, noe som medfører snøføyke i gang, og snø som blokkerer for at dørene lukkes. Dette skal utbedres.
- Personalbasen kunne nok vært mer midtstilt og i senter for alle leilighetene. Det har vært vanskelig å tildele de to leilighetene lengst unna basen til brukere som har et stort behov for trygging og nærhet til personalet.
Tips til andre
- Vær nøyaktig i prosjekteringen ut fra kunnskap om brukernes behov. For eksempel utomhusarbeid, solstudier, lyd-/tilrettelegging ved bruk av massivtre, beliggenhet i nabolag og tilgjengelighet til bygg (ankomst, alternative innganger med mer)
- Totalentreprise fungerte godt i dette prosjektet.
- Lag klare frister for når alt må være bestemt både fra fagsiden og brukerne, slik at alle vurderinger er gjort før entreprenør kommer inn.
- Søk klimasatsmidler fra Miljødirektoratet.
- Søk godt motiverte medarbeidere som virkelig ønsker å bidra til å etablere gode hjem og godt tilpasset tjenestetilbud med mestring i fokus.
- I Froland fikk vi bistand fra en god hobbyfotograf som dokumenterte hele prosessen i bilder, fra tomterydding til åpning av bygget. Dette var først og fremst viktig for historien til brukerne som skal disponere boligene, men også som teknisk dokumentasjon av byggeprosessen.
- Skap et forhold direkte mellom brukere og entreprenør sammen med kommunens involverte. Omtal hver leilighet med navn på de som skal bo der. Dette skaper en helt egen motivasjon og forståelse fra begge parter.