På Tømmerkaia i Skien sentrum reiser det seg en ny bydel med 240 utleieboliger. Med tidsubestemte leiekontrakter og garanti mot husleieøkning ut over indeks, skal prosjektet bidra til at leiebolig er et trygt og forutsigbart alternativ til å eie.
Tømmerkaia er et tidligere industriområde der Norske Skogs Union papirfabrikk holdt til. Utbygger Steinar Moe Eiendom AS skulle i utgangspunktet bare bygge for Tyrili på Tømmerkaia i Skien og muligens et bygg til. Derfra utviklet bydelplanene seg gradvis etter at resten av den 40 mål store eiendommen ble kjøpt i 2015.
Målet med prosjektet er dels å skaffe flere utleieboliger i Skien, noe som det har vist seg å være stort behov for. Dernest å tilby leieboliger med samme standard og uteområder for mennesker i alle aldre, uavhengig av økonomisk status og livssituasjon.
Alle er altså leietakere, både de som bor og de som driver næringsvirksomhet. Når folk ikke vet hvem som bor i en kommunal tildelt bolig og hvem som leier på ordinært vis, unngår man stigmatisering. Den eneste forskjellen er at leietiden er tre år med tre måneders gjensidig oppsigelse for de med tilvisingsavtale, og tidsubestemt leieavtale for alle andre.
Når en husstand ikke lenger oppfyller kravene for kommunalt tilvist bolig, kan man inngå ordinær leiekontrakt og bli boende. Dermed unngår man at barn muligens må flytte fra venner, skolekrets og nabolaget de har vokst opp i.
Skien kommune har vedtatt boligene de disponerer skal være spredt omkring i kommunen. Da de lyste ut tilvisingsavtale for utleieboliger på området Klosterøya/Tømmerkaia, var det bare Steinar Moe Eiendom AS som responderte og fikk en avtale.
– Vi er veldig fornøyde med prosessen og resultatet så langt. Kommunen har fått dekket store deler av sitt behov for små utleieboliger til 1- og 2-personshusholdninger, inkludert flyktninger, sier eiendomssjef Anita Ballestad i Skien kommune.
Hun er veldig tilfreds med at det bor ulike typer mennesker på Tømmerkaia, og at det ikke ble en kommunal bydel.
– De vi har henvist til en leieavtale med utbyggeren har blitt veldig godt ivaretatt og inkludert i miljøet. Det betyr mye å få bo i en ordinær leiebolig. Beboerne føler seg like mye verd som alle andre, sier Ballestad.
Leiekontraktene blir indeksregulert, men ikke markedsjustert. Det betyr at bokostnadene endrer seg lite fra år til år. Leieprisene i 2023 varierer fra 6800 kroner i måneden for ettroms på 32 kvadrat til 14 300 kroner for fireroms på 94 kvadrat.
I tillegg til husleie betaler leietaker for strøm, varme (fjernvarme) samt TV/internett etter eget valg. Beboere med bil kan leie fast eller flytende parkeringsplass, mens de som ikke ønsker eller har økonomi til å eie egen bil får tilbud om bildeling. Utover dette er det ingen andre kostnader for leietakerne.
-Vi forvalter et stort ansvar når vi velger å bygge gode hjem til alle slags mennesker og følge opp leieforhold og vedlikehold i veldig mange år. Det er mange dårlige og dyre leieboliger i landet vårt, og i våre prosjekter er vi opptatt av å behandle alle leietakere likt.
Det forteller Heidi Sjerve, daglig leder i Steinar Moe Eiendom AS som utvikler og drifter Tømmerkaia bydel.
– Vi har valgt å bygge nye og moderne boliger og kun utleie med lang tidshorisont. Det er både for at folk skal føle seg hjemme og bo så lenge de vil, og at vi som eiere vet hva vi har med tanke på holdbarhet og vedlikehold. Det er spennende å utvikle en komplett bydel med en sånn beliggenhet, sier hun.
Utbyggeren har inngått tilvisingsavtale med kommunen på inntil 40 prosent av boligene, det vil si rundt 25 boliger per juni 2023. Husbanken har så langt finansiert 209 boliger med lån til boligkvalitet inntil 85 prosent av kostpris, det vil si alle leilighetene.
– Behovet for nye utleieboliger er stort. Mange andre kommuner banker på døra vår og ønsker at vi bygger hos dem, blant annet for eldregruppen, sier Heidi Sjerve og legger til: Vi bygger så mye vi klarer ut fra den egenkapitalen vi kan investere og med kun ventelister og tilvisingsavtaler som "sikkerhet".
Når kommunen er med på laget, forsøker media ofte å stigmatisere boligplanene ut fra såkalte vanskeligstilte beboergrupper.
– Det prøver vi aktivt å dempe ved å vise hva vi bygger, og at helt vanlige folk skal bo her. Samarbeidet med Skien kommune har vært helt fantastisk også på dette området, avslutter Heidi Sjerve.