Strømmehaven: Demenstilpassede omsorgsboliger

Tekst og bilder i denne artikkelen er levert av SINTEF Community basert på befaring, intervju med planlegger i kommunen og daglig leder.

Resultat

Løsningen viser at spesialtilpassede omsorgsboliger kan bidra til gode tilbud livet ut for personer med demens.

• Tilbudet bygger på personsentrert omsorg og tilrettelegging for den enkelte. Dette er beboernes hjem, også i siste fase av livet.
• Omsorgsboligene er organisert i bogrupper med syv beboere per gruppe, hvor hverdagsaktiviteter foregår i fellesskap.
• De ulike bokollektivene er utformet forskjellig, dette skal støtte opplevelsen av å føle seg hjemme. Siden tilbudet er hjemlet som boliger, har alle beboere med seg alt av møbler og inventar. De ansatte mener det bidrar til å styrke følelsen av at dette er beboerens hjem.
• Beboerne betaler husleie og får et vedtak om praktisk hjelp. De forplikter seg til å delta i felleshushold i sin gruppe.
• Utearealene gir beboerne mulighet til å bevege seg fritt. Dette skaper en frihetsfølelse og beboerne kan nyte mange soldager ute.
• Det er innført lange vakter på 12,5 timer. De ansatte opplever at dette bidrar til mer ro og trivsel i bogruppene.
• Variasjon av ulike tilbud og samarbeid med private aktører styrker drift og driftsøkonomi.
• Kafé og butikk fungerer som tilbud både til beboere og nærmiljøet.

Bakgrunn

Prosessen startet allerede 2015, med påtrykk fra politikerne i Kristiansand. De ønsket å gi personer med demens en ny form for botilbud. Det ble gjennomført besøk til De Hoegeweyk i Nederland, dette var en viktig inspirasjon for både administrasjon og politikere. Selve grunnideen er omsorgsfilosofien. Den bygger på ideen om at man skal kunne oppleve å bo i et hjem hele livet. Byggene, uteareal og de supplerende tilbudene skal støtte dette. Med bakgrunn i dette, ønsket man at tilbudet skulle organiseres som omsorgsboliger, selv om tilbudet er ment til personer med demens som skal kunne bo der livet ut.

Mål og målgruppe

Tilbudet er laget for personer med demens. Tjenestetilbudet blir tilpasset de varierende behovene, og er organisert med faste ansatte i bogruppene. I tillegg er det et ressursteam som har spisskompetanse og som støtter arbeidet i gruppene. Det nye tilbudet er lagt inntil eksisterende tilbud i selvstendige omsorgsboliger og et lite sykehjem. Dette bidrar til en variasjon av ulike tilbud som kan tilpasses behov og preferanser.

Beskrivelse av prosessen

Arbeidet opplevdes som nybrottsarbeid. Kommunen mener det var en fordel at enhetsleder har vært med i hele planprosessen, og har kunnet fortsette som leder også i driftsfasen. Dette er fordi det er et kontinuerlig arbeid å oversette ideene til hverdagen i botilbudet. Kommunen hadde i tillegg en egen dedikert prosjektleder, og hun forteller at det var et tett og godt samarbeid mellom prosjektleder og enhetsleder gjennom hele planleggingsprosessen. Det ble tidlig tydelig definert hvilke målsettinger de skulle oppnå.

Tilbudet skulle ha fokus på beboerne og støtte deres opplevelse av trygget, trivsel og deltakelse i samfunnet. Dette ble definert som noen tydelige bærebjelker, som lå til grunn for alt planleggingsarbeidet og senere drift av tilbudet. Kommunen forteller at de hadde god støtte i andre kommuner som jobbet med å utvikle tilsvarende tilbud. Kommunen opplevde samarbeidet med Husbanken som godt, de kjente godt til konseptet og fungerte som en pådriver for å få dette til.

Erfaringer med løsning

Bygget sto ferdig i september 2020 og har vært i drift siden. Daglig leder har fortsatt stor tro på konseptet, og opplever at det virker etter hensikten. Å kunne være mer ute, bevege seg mer, samt lage gode rammer rundt mat og måltider oppleves som helsefremmende. Dette er til tross for at det er beboere i siste fase i livet. Det oppleves som en god og verdig avslutning på livet. Undersøkelser blant pårørende bekrefter at de er fornøyde med tilbudet.

De opplever at de har lyktes med å trekke inn private aktører til å drive kafe og butikken. Dette er positivt og bidrar til at andre utenfra oppsøker tilbudet. Også for beboerne i de opprinnelige omsorgsboligene og sykehjemmet har tilskuddet av disse tilbudene bidratt til flere steder å oppsøke. Et attraktivt anlegg og tilbud gjør det lettere å rekruttere frivillige.

Brukermedvirkning

Arbeidet tok utgangspunkt i relevant forskning om erfaringer med tilbud til personer med demens. Ansatte som jobbet med målgruppen, ble trukket inn gjennom hele planprosessen. Når det oppsto utfordringer, stilte de seg det viktige kontrollspørsmålet "hvordan ville vi gjort dette hjemme?" Dette bidro til at de fjernet seg fra en del tradisjonelle institusjonsløsninger.

Ansatte er opptatt av at beboerne har rett til å velge i sitt liv, selv om det kan være løsninger som ansatte tenker kan være litt uheldige. Leder sier «vi skal ha respekt for at det er deres valg. Det blir viktig å spørre dem hva de ønsker» På denne måten gis de muligheter til å medvirke til sin egen hverdag. Dette mener de ble enda tydeligere, fordi tilbudet er organisert som omsorgsboliger.

Finansiering

• 68 millioner investeringstilskudd fra Husbanken til de 42 omsorgsboligene   
• 19 millioner til dagaktivitetstilbudet

Utfordringer underveis

Daglig leder forteller at det var krevende å endre på tankesett, både i forhold til bygg og nye måter å organisere tjenester på. Det å utvikle nye løsninger som de ikke selv hadde erfaringer med, er utfordrende. De opplevde en del konkrete konflikter mellom intensjoner og gjeldende regelverk. Spesielt var det en utfordring å kombinere brannkrav med målet om å skape en hjemlig atmosfære. Branngardiner ble brukt for å kompensere for muligheten for å ha det mer åpent mellom korridor, kjøkken og stue. Det bidro også til at de endte opp med mer korridorer enn de egentlig ønsket.

Tips til andre

• Skap godt samarbeid med privat næringsliv, som kan drifte butikk og kafé.
• Ansett en frivillighetskoordinator som tar ansvar for å organisere det frivillige arbeidet.
• Bruk det å skape et hjem som en rød tråd gjennom alt. Hjemlighet omhandler både driftskonsept, boligløsningene og innredning. Dette må derfor kommuniseres tydelig med alle aktører som deltar, både teknisk etat, rådgivere og de som jobber i tjenestene. Nytenkning krever samarbeid og involvering med alle involverte aktører.
• Samlokalisering av omsorgsboliger og sykehjem kan være en viktig pilar for at det er driftsøkonomi i konseptet.
• Butikk og kafe er drivverdig fordi de kan nå brukere utenfor senteret. Dette bidrar også til normalisering og flere aktiviteter inne i området.

Lenker

Strømmehaven omsorgssenter (bygg.no)

FRIIS & MOLTKE Architects om Strømmehaven (friis-moltke.dk)

Erfaringer fra "Hagebyer" tilrettelagt for personer med demens, SINTEF (PDF)