Strømmehaven: Demenstilpassa omsorgsbustader

Tekst og bilete i denne artikkelen er levert av SINTEF Community, basert på synfaring, intervju med planleggar i kommunen og dagleg leiar.

Resultat

• Tilbodet bygger på personsentrert omsorg og individuell tilrettelegging. Dette er bebuarane sine heimar, også i siste fase av livet. 
• Omsorgsbustadene er organiserte i bugrupper med sju bebuarar i kvar gruppe, der kvardagsaktivitetar skjer i fellesskap. 
• Dei ulike bufellesskapa er utforma forskjellig, for å bidra til ei kjensle av å kjenne seg heime. Sidan tilbodet er heimla som bustader, tek bebuarane med seg eigne møblar og inventar. Dei tilsette meiner dette styrker opplevinga av å bu i eigen heim.
• Bebuarane betalar husleige og får eit vedtak om praktisk hjelp. Dei forpliktar seg til å delta i felles hushald i si gruppe. 
• Uteområda gjev bebuarane høve til å bevege seg fritt. Dette skapar ei fridomskjensle og gjer at dei kan nyte mange soldagar ute.
• Det er innført lange vakter på 12,5 timar. Dei tilsette opplever at dette skapar meir ro og trivsel i bugruppene. 
• Variasjon av ulike tilbod og samarbeid med private aktørar styrker drift og driftsøkonomi. 
• Kafé og butikk er tilbod både for bebuarane og nærmiljøet.

Bakgrunn

Mål og målgruppe

Tilbodet er laga for personar med demens. Tenestetilbodet vert tilpassa individuelle behov, og er organisert med faste tilsette i kvar bugruppe. I tillegg er det eit ressursteam med spisskompetanse som støttar arbeidet i gruppene. Det nye tilbodet ligg ved sida av eksisterande tilbod i sjølvstendige omsorgsbustader og ein liten sjukeheim. Dette bidreg til eit mangfald av tilbod som kan tilpassast ulike behov og preferansar.

Beskriving av prosessen

Arbeidet vart opplevd som nybrotsarbeid. Kommunen meiner det var ein styrke at einingsleiaren var med i heile planprosessen og kunne halde fram som leiar også i driftsfasen. Dette fordi det er eit kontinuerleg arbeid å omsetje idéane til kvardagen i butilbodet. Kommunen hadde ein eigen dedikert prosjektleiar, og det var tett og godt samarbeid mellom prosjektleiar og einingsleiar gjennom heile planlegginga. Dei definerte tidleg klare mål for tilbodet.

Fokuset var på bebuarane og å støtte deira oppleving av tryggleik, trivsel og deltaking i samfunnet. Desse prinsippa var grunnlaget for både planlegging og drift. Kommunen fekk god støtte frå andre kommunar som jobba med å utvikle liknande tilbod. Kommunen opplevde samarbeidet med Husbanken som godt. Husbanken kjende godt til konseptet og fungerte som ein pådrivar for å få dette til.

Erfaringar med løysinga

Bygget stod ferdig i september 2020 og har vore i drift sidan. Dagleg leiar har framleis stor tru på konseptet og meiner det fungerer etter intensjonen. Å kunne vere meir ute, bevege seg meir og ha gode rammer rundt mat og måltid kjennest helsefremjande – også for personar i siste fase av livet. Det vert opplevd som ei verdig avslutning. Undersøkingar blant pårørande syner at dei er nøgde med tilbodet.

Kommunen opplever at dei har lykkast i å trekkje til seg private aktørar som driv kafé og butikk. Dette  skapar aktivitet og gjer at tilbodet vert oppsøkt utanfrå. Også for bebuarar i dei opphavlege bustadene og sjukeheimen, har desse tilboda bidrege til fleire plassar å oppsøke. Eit attraktivt anlegg gjer det enklare å rekruttere frivillige.

Brukarmedverknad

Arbeidet bygde på relevant forsking om erfaringar med tilbod til personar med demens. Tilsette med erfaring frå målgruppa vart involverte i heile planlegginga. Når utfordringar oppstod, stilte dei seg spørsmålet: "Korleis ville vi gjort dette heime?". Dette førte til at dei fjerna seg frå ei del tradisjonelle institusjonsløysingar.

Tilsette er opptekne av at bebuarane skal få ta eigne val, sjølv om vala i blant kan opplevast som mindre heldige blant dei tilsette. Leiaren seier: «Vi skal ha respekt for at det er deira val. Det er viktig å spørje kva dei ønsker». Dette gjev bebuarane moglegheit til å påverke sin eigen kvardag. Dette meiner dei at har blitt endå tydelegare, nettopp fordi tilbodet er organisert som omsorgsbustader.

Finansiering

• 68 millionar i investeringstilskot frå Husbanken til dei 42 omsorgsbustadene
• 19 millionar til dagaktivitetstilbodet

Utfordringar undervegs

Dagleg leiar fortel at det var krevjande å endre tankesett – både når det gjaldt bygg og nye måtar å organisere tenester på. Det å utvikle nye løysingar dei ikkje hadde erfaringar med, var utfordrande. Det oppstod fleire konfliktar mellom intensjonar og gjeldande regelverk, spesielt mellom brannkrav og ønske om ein heimleg atmosfære. Branngardiner blei nytta for å kompensere for moglegheita til å ha det meir ope mellom korridor, kjøkken og stove, men førte òg til meir korridorareal enn dei ønskte.

Tips til andre

• Skap godt samarbeid med privat næringsliv som kan drifte butikk og kafé
• Tilset ein frivilligkoordinator som tek ansvar for å organisere det frivillige arbeidet
• Bruk tanken om å skape ein heim som ein raud tråd – både i driftskonsept, bustadløysingar og interiør. Kommuniser denne tanken tydeleg til alle involverte – teknisk etat, rådgjevarar og tilsette i tenestene. Nytenking krev samarbeid og involvering av alle aktørar.
• Samlokalisering av omsorgsbustader og sjukeheimar gir betre driftsøkonomi
• Butikk og kafé bør vere tilgjengelege for nabolaget – det normaliserer kvardagen og bidrar til fleire aktivitetar inne på området.

Lenker

Strømmehaven omsorgssenter (bygg.no)

FRIIS & MOLTKE Architects om Strømmehaven (friis-moltke.dk)

Erfaringar med "hagebyar" tilrettelagt for personar med demens, SINTEF (PDF)