Bakgrunn
Det ene av Arendal kommunes to avlastningstilbud hadde vært i midlertidige lokaler siden 1994. Det gamle sykehjemmet fra 60-tallet var så slitt og upassende at det måtte rives. I tillegg opplevde kommunen en drastisk økning i avlastningsbehovet. Flere barn blir diagnostisert tidligere enn før, og dermed kommer søknadene også tidligere.
Resultater
- Ti avlastningsplasser stod klare i 2022.
- Det er åtte rom på 32 kvadratmeter og to leiligheter på cirka 70 kvadratmeter.
- Leilighetene benyttes blant annet til nye beboere sammen med pårørende til botrening over lengre tid.
- Byggene er utformet for å kunne gruppere beboerne og å skjerme enkelte etter behov, også ved et smitteutbrudd.
- Byggene er delvis bygget med massivtre og har solceller på taket.
Mål og målgruppe
De som bruker Røedtunet er barn, unge og noen unge voksne som har funksjonshemming, kroniske sykdommer eller utfordrende adferd. Per juni 2023 er det 36 familier som får avlastning på Røedtunet.
Arendal kommune har også behov for borettslag til unge og voksne med utviklingshemming i tillegg til avlastningstilbudet.
Beskrivelse av utformingen
Røedtunet ble bygget på tomten til det gamle sykehjemmet. Målet var å lage et så godt tilpasset bygg, så barna kunne få utfolde seg naturlig med minst mulig behov for fysisk hindring fra de ansatte.
Formelt sett er Røedtunet en institusjon, men tilbakemeldingene fra foreldrene er at det ikke oppleves sånn. Massivtre som lukter godt og varme farger oppleves som lunt og hjemmekoselig. Samtidig er det brukt materialer som tåler en trøkk.
– Arkitekten og kommunens prosjektleder forstod behovet til brukergruppa og tok hensyn til det. Her er det store rom med egne bad, romslige ganger som skaper bevegelsesfrihet. Vi har to sanserom, ett vannlekerom og ett rom med boblebadekar. Det er i disse rommene mange av barna aller helst vil være, forteller avdelingsleder Tone Vålandsmyr.
Selv om det er ti sengeplasser, opplever ikke barna å være sammen med så mange andre, fordi bygget er utformet for å kunne gruppere og dele opp med blant annet to oppholdsstuer og to spisestuer.
Brukermedvirkning
Personalet og foreldrene fikk komme med innspill til tegningene underveis i prosessen.
Finansiering
De totale prosjektkostnadene var på 54 millioner kroner, og kommunen fikk 17,3 millioner kroner i investeringstilskudd fra Husbanken. Det resterende beløpet ble finansiert med momskompensasjon og kommunalt lån.
Utfordringer underveis
Ifølge Vålandsmyr gikk selve byggeprosessen bra. I ettertid har de erfart at enkelte løsninger ikke har fungert helt som ønsket, selv om alt var gjennomtenkt på forhånd.
For eksempel er skyvedører ikke optimalt på bad, når døra bør kunne låses eller hindre lysinntrenging. En annen sak om lys er nattsenking i ganger som må planlegges godt, så det går an å sjekke rommene i løpet av natta uten at beboerne våkner.
Tips til andre
Det aller viktigste er at avdelingsleder og ansatte blir involvert fra starten av, og at brukernes behov er det førende gjennom hele prosessen.