Dronning Ingrids hage: "Hageby" tilrettelagt for personer med demens

Dronning Ingrids hage er et sykehjem med 130 plasser, bygd etter helt nye prinsipper. Her er beboerne og deres opplevelse av hjem og hjemlighet satt øverst. Kommunen har vektlagt kunnskap om behovet til personer med demens i hele prosjektet. Byggene danner skjermede uterom der beboerne kan bevege seg fritt. Her finnes også kafé, pub, frisør, ølbryggeri og legekontor med mer.

Bilde av boliger med uteplass og lekeaparater foran. Foto.
Felles uteområder med beplantning .Foto.
Fellesrom  med utsyn til felles uteplass. Foto.
Kafe og restaurant med vindu til felles uterom. foto.

Tekst og bilder i dette artikkelen er levert av SINTEF Community basert på befaringer, intervjuer med planleggere i kommunen, noen ansatte og en pårørende (2023).

Resultat

Bakgrunn

Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester fikk tildelt en arv fra et ektepar, som ønsket at den skulle brukes til å bedre livskvaliteten for eldre i Oslo. Pengene ble brukt til et prøveprosjekt i regi av sykehjemsetaten kalt "Bedre hverdagsliv".

Byrådet var inspirert etter et besøk til The Hogeweyk Dementia Village i Nederland. Fire eksisterende sykehjem ble valgt ut, to kommunale, et kommersielt, og et ideelt drevet sykehjem. Det å kunne teste ut i praksis var et viktig og nyttig verktøy, Erfaringene var så gode at det ble bestemt at modellen skulle ligge til grunn for planlegging av to nye sykehjem i Oslo. Disse skulle forbeholdes personer med demens.

Mål og målgruppe

Kommunen skulle etablere et kvalitativt bedre tilbud til personer med demens.

Beskrivelse av prosessen

Initiativet kom fra politisk hold i kommunen. Besøk på De Hoegeweyk var en viktig start for alle involverte, både politikere og ansatte i ulike roller som skal bidra til å realisere ideen. De gode erfaringene fra prosjektet "Bedre hverdagsliv" var utslagsgivende for at kommunen torde å satse videre og bygge etter disse nye prinsippene. Kommunen hadde tett dialog med Husbanken, og deltok i et nettverk med andre kommuner som planla hagebyer. Nettverksarbeidet var finansiert av Husbanken.

Erfaringene er at endringsprosesser ikke stopper med planlegging og bygging av et nytt bygg. Den viktigste prosessen foregår etterpå, i driftsfasen.

Brukermedvirkning

Kommunen testet ut konseptet på fire eksisterende sykehjem i to år før de startet planleggingen. På denne måten fikk de erfaringer og god innsikt hvilke effekter tilbudet hadde på beboere, ansatte og pårørende. Denne typen brukerinvolvering kan være nyttig når man skal utvikle nye løsninger. En fokuserer ikke bare på diagnose, men lar de fysiske omgivelsene støtte ulike valg i hverdagen. Beboerne får med dette en større mulighet for å medvirke i sin egen hverdag.

Finansiering

Erfaringer

Både ansatte og pårørende understreker at kanskje den mest betydningsfulle endringen er at beboerne kan gå og utforske området fritt. Hager og attraktive grøntområder rett utenfor dørene er åpenbare kvaliteter som mange setter pris på. Beboerne må gå ut for å bevege seg mellom ulike aktiviteter. Det bidrar til at mange aktive beboere tilbringer mer tid utendørs og får rikelig med dagslys. En ansatt sier at de sannsynligvis har byens mest solbrune sykehjemsbeboere.

Det finnes etter hvert mye kunnskap om den helsefremmende betydningen av bevegelse og dagslys, og hvordan dette påvirker både søvn og psyke. En beboers ektefelle oppsummerer tilbudet når hun sier: Dette konseptet er en investering i helse, både for personen det gjelder og for oss alle rundt ham. Jeg vil aldri glemme da søsteren hans kom hit første gang og utbrøt: "Her er det jo rett og slett hyggelig." Det er så mye vakkert å se, med blomster og grønne trær". Jeg kan se at tilbudet bygger på kunnskap om hva som virkelig betyr noe for denne målgruppen. Min erfaring så langt er at det virker!"

Utfordringer

Å teste ut nye løsninger er utfordrende. Rent bygningsmessig opplevde kommunen utfordringer knyttet til krav, for eksempel brann og universell utforming. For sykehjemsetaten var det overordnede målet å tilrettelegge for personer med demens. Det ble for eksempel forsøkt å tilrettelegge heisen, men den er fortsatt ikke logisk for en med demens. Det har oppstått situasjoner hvor beboere har stått i heisen og døren har lukket seg og lyset er slukket. De blir selvfølgelig fryktelig redde. Erfaringene er at entreprenørene generelt ikke tør å bruke løsninger som ikke tilfredsstiller standard krav, og det hindrer innovasjon og utvikling av nye løsninger som samtidig er tilrettelagte for denne målgruppen.

Å jobbe på nye måter, krever omstilling og trening. Det er et stort behov for opplæring og å trene på dette. Omstillingen omfatter både nytt omsorgskonsept og bruk av mye ny velferdsteknologi.

Ikke all velferdsteknologien har fungert fra dag en. Sykehjemmet jobber stadig med å forbedre de tekniske løsningene.

Tips til andre

Videreføring av arbeidet

Sykehjemmet er i dag i drift, og det jobbes fortsatt med å iverksette ideene til hverdagen. Oslo kommune er i avslutningsfasen med å bygge et tilsvarende tilbud Furuseth Hageby.

Lenker

Erfaringer fra "Hagebyer" tilrettelagt for personer med demens, SINTEF (PDF)

Dronning Ingrids Hage: En ny boform for personer med demens i Oslo (arkitema.com)

Dronning Ingrids hage: Sykehjem, helsehus og dagsentre (oslo.kommune.no)