Demenslandsby Carpe Diem: Ett sykehjem – nitten unike hjem!
Med Carpe Diem demenslandsby har Bærum kommune etablert 19 unike hjem ved å gi boenhetene forskjellige farger, møbler og interiør. Institusjonspreget med lange hvite korridorer er erstattet med attraktive uteareal som er lett å nå fra alle bogruppene. Landsbyen har 158 plasser og et dagaktivitetssenter.
Tekst og bilder i denne artikkelen er levert av SINTEF Community basert på befaringer, intervjuer med planleggere i kommunen, ansatte og pårørende.
Resultat
- En helt ny type sykehjem, spesielt tilrettelagt for personer med demens.
- 158 plasser totalt. 139 av plassene er organisert i 17 bofellesskap med plass til åtte personer i hvert. I tillegg er det 22 ordinære sykehjemsplasser fordelt på to grupper á 11 personer og inntil 40 plasser på dagaktivitet.
- Et anlegg som virker tiltalende der mange skryter av at de opplever det som et godt sted å være.
- Skjermede hager som innbyr til daglige turer ute, som igjen gir beboerne dagslys og frisk luft.
- Kafeen på sykehjemmet har blitt «grendehuset på Dønski» med mange besøkende.
- Bytteøkonomi – en måte å rekruttere til frivillig arbeid, ved at de frivillige kan låne lokaler til private selskaper.
- En "kulturminister" har ansvar for livet i landsbyen, og samarbeid med de frivillige.
- Ved å invitere andre inn, bidrar barnehagebarn, besøkende på helsestasjonen, svingklubbens medlemmer og så videre til at landsbyen oppleves som et sted med mange aktiviteter og folk. Her trekkes omverdenen inn.
- Arkitekturen støtter opp om en hjemlig atmosfære, der alle bogruppene er forskjellig av utseende.
Bakgrunn
Etter å ha besøkt og blitt inspirert av The Hogeweyk Dementia Village i Nederland, var både administrasjon og politikere i kommunen bestemt på å bygge Norges første demenslandsby. De var samtidig bevisst på at løsningen måtte fornorskes og tilpasses tomt og hverdagsliv i Bærum.
Mål og målgruppe
Bærum kommune ønsket å utvikle et nytt og bedre tilbud til personer med demens og behov for døgnkontinuerlig omsorg. Målet er å tilby løsninger som gir beboerne en opplevelse av mestring, så langt det er mulig. Dette vil kommunen oppnå ved blant annet å legge til rette for at personer med demens kan vandre i trygge og sikre omgivelser utendørs, samt slippe tiltak med låste eller stengte dører og liknende. Hensikten er at de skal kunne leve så normale liv som mulig.
Felleshuset gir rom for aktiviteter, med kafé, grendehus, butikk, trim, fysioterapeut, frisør, fotpleier, klubbhus, dagsenter og administrasjon. I grendehuset skal det kunne arrangeres fellesaktiviteter, konserter, samlinger til høytider, med mer. Det var et uttalt mål at anlegget skulle invitere nabolag og pårørende inn. Bygningene skulle dokumentere klimagassbesparelser på 35 prosent mot et tilsvarende bygg. Dette stilte krav til materialvalg, materialforbruk og kostnader.
Beskrivelse av prosessen
- Kommunen har hatt en god dialog med Husbanken i hele planleggingsfasen. Husbanken var kjent med referanseprosjektet i Nederland og støttet et nettverksarbeid der flere kommuner som ønsket å realisere noe tilsvarende deltok. Husbanken var på den måten en pådriver for å få til tilsvarende prosjekter i Norge.
- Administrasjonen var inspirert av løsningen i Nederland, men samtidig bevisst at løsningen måtte tilpasses Norge, samt tomten og hverdagslivet i Bærum. De initierte forskningsprosjektet «Demenslandsby som samskiping", som handlet om at tjenesteapparatet må jobbe på nye måter, for å få til reelle endringer.
Erfaringer med løsningen
Om bygget
Bygget har hyggelige hager og rom med tiltalende farger og uttrykk. Bogruppene er organisert rundt hagene, så det er kort vei ut. Plassering og utforming av fellesarealene gjør dem attraktive, også for andre. En ansatt forteller at uteområdene er så fine at mange vil besøke dem. Prosjektet mottok Dogas Arkitektur og landskapsarkitektur pris i 2023 for et forbilledlig inkluderende design.
Om å trekke nabolaget inn
En "kulturminister" ansatt på sykehjemmet har ansvar for all aktivitet og innhold i hverdagen i landsbyen. Hun understreker at arkitekturen og uteområdene er et godt utgangspunkt for å invitere andre inn. Barnehagen er der ofte. De kan komme og gå uten avtale. De besøker hønene eller vi kommer for å ha felles sangstund med de eldre. På helsestasjon i nærheten har de hengt opp info om kaféen og at barnevogner er hjertelig velkomne. Lokalene brukes til barseltreff.
Sykehjemmet har lyktes med at mange utenfra ofte kommer innom. En videregående skole kun ti minutter unna har linjer for musikk, frisør og teknologi. Disse har de et spennende samarbeid med. Sykehjemmet har blitt en utvidet del av deres klasserom, noe som er understøttet av en intensjonsavtale om samarbeid.
Pårørende som ressurs
Pårørende bidrar også til "livet i landsbyen". Enkelte forteller at det gjør det lettere å komme på besøk når de kan finne på ting sammen med beboerne. Noen trekker fram at det er positivt at de kan tenne bål i gapahuken eller lage et måltid i gjestekjøkkenet.
Det er mange felles arrangementer på huset. Etter en litt turbulent start under pandemien, er det nå etablert en pårørendeforening. Dette har bidratt til et mer positivt samarbeid. Lederen for rådet forklarer at det for mange er nytt å være pårørende, og at det ofte er forbundet med sorg, smerte og savn. Det er derfor viktig at de ansatte også ser de pårørende, og legger til rette for at de skal kunne møtes. Hun mener at å involvere pårørende er selve nøkkelen til god demensomsorg.
Frivilligheten en viktig del av konseptet
Sykehjemmet har et fast samarbeid med Bærum frivillighetssentral og arbeidssenter, og dette er til glede for alle parter. Kulturhuset, Bærum jazzfestival og Bærum sangfestival har konserter på grendehuset. På Carpe Diem er det om lag 90 frivillige per i dag. Sykehjemmet har innført begrepet "bytteøkonomi". Det innebærer at andre kan låne eller leie lokaler, mot at de bidrar med aktiviteter som er til glede for beboerne. Det har vært arrangert bryllup, konfirmasjon, barnebursdager, navnedager og så videre. De som leier, kan betale med penger eller med frivillig arbeid i forkant av sitt arrangement. Denne ordningen sies å fungere godt.
Brukermedvirkning
Forskningsprosjektet "Demenslandsby som samskaping" var en viktig del av planleggingen og handlet om å utvikle nye arbeidsmetoder for å få til reelle endringer. Det ble gjennomført mange samtaler med mennesker med begynnende demens som fortsatt bor hjemme, pårørende, ansatte med demenskompetanse og frivillige. Det ble også gjort observasjoner på en avdeling for personer med demens som bodde i omsorgsboliger. Prosjektleder i kommunen mener at innsikten de fikk, dannet en god grunnmur for å utvikle og gjennomføre ideene i prosjektet.
Finansiering
Prosjektet mottok 319 millioner i investeringstilskudd fra Husbanken til 158 sykehjemsplasser og fellesareal for dag aktivitetssenter.
Utfordringer underveis
Timingen for oppstart av tilbudet var uheldig, da det var midt under pandemien. Mange ansatte kom fra et vikarbyrå, noe som ga en uheldig start. Ansattes opplæring og motivasjon for å jobbe på denne nye måten er en forutsetning for å få til tilbudet og dette arbeidet pågår fremdeles.
Tips til andre
- Sørg for bred forankring både administrativt og politisk. I Bærum var det en forutsetning for å få til noe nytt og annerledes.
- Ha en tydelig visjon og et gjennomarbeidet program for arkitektkonkurransen. Arkitektkontoret understreker viktigheten av dedikerte og dyktige folk som bestillere.
- Det tar tid og er krevende å skape innovasjon og gjøre ting på nye måter. Forsøk å lage en kultur for å teste ut ting.
- Tenk "bytteøkonomi"! Det er en ny og spennende måte å involvere frivillige på. Det forutsetter attraktive arealer som noen har lyst til å leie.
- Frivillighet og aktiviteter i «landsbyen» kommer ikke av seg selv. Ansett gjerne en ansvarlig med en annen bakgrunn enn fra helsesektoren, som på Carpe Diem.
- Sørg for opplæring av nye egne ansatte, men hold den gjerne også åpen for andre. Carpe Diem har etablert "Carpe Diem-skolen".
Videreføring av arbeidet
Sykehjemmet har nå vært i drift i noen år, og de har etter hvert fått en del erfaringer. Rådgiver i kommunen har fortsatt stor tro på konseptet, men understreker samtidig at å jobbe på nye måter er en omfattende prosess som krever et kontinuerlig fokus.
Lenker
Carpe Diem demenslandsby (Bærum kommune)
Carpe Diem demenslandsby – fra institusjon til hjemlig hageby (doga.no)
Carpe Diem demenslandsby: – Alle som jobber her, er med på å bygge morgendagens omsorgstjeneste (psykologisk.no)
Erfaringer fra "Hagebyer" tilrettelagt for personer med demens, SINTEF (PDF)