Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Masteroppgaven undersøker hvordan Heim har klart å skape lokalt handlingsrom for god boligutvikling gjennom å koble nasjonale føringer, lokale behov, økonomiske virkemidler og samarbeidspartnere sammen i en lokal kontekst. Oppgaven konkluderer med at kommunalt handlingsrom oppstår når kommunen tolker nasjonale mål ut fra lokale behov og aktivt samler mennesker, penger, planer og virkemidler rundt en felles problemforståelse.
Masterstudentene har undersøkt hvordan arkitekter kan være med på å forlenge levetiden til bygninger i distriktet. Hovedfunnene i prosjektet er at mangel på økonomiske insentiver og usikre rammer for framtidig bruksbehov var faktorer som i særlig grad hindrer effektiv gjenbruk av funksjonstomme bygg. For at byggene skal brukes videre må konstruksjonen ha en viss fleksibilitet, bygget må ha sosial nytteverdi for lokalsamfunnet, og det må finnes lokale aktører som engasjerer seg i bruk av bygget.
Konseptet for 15-minuttersbyen har lenge vær brukt i planlegging av urbane områder. Studentene bak denne masteroppgaven har undersøkt hvordan de samme prinsippene kan brukes for å planlegge flere og bedre aldersvennlige nabolag i byer og tettsteder. Fyllingsdalen med omegn og Aksdal og Førre med omegn er case i studien. Et viktig funn er at eldre må oppleve at de viktigste funksjonene er reelt tilgjengelig i nabolaget der de bor, og hele nabolaget må vær tilgjengelig, ikke bare boligen og de nærmeste omgivelsene.
I denne masteroppgaven har studenten undersøkt hvordan innbyggerne opplever å bo i Fjell og Konnerud bydeler i Drammen. Sammensetningen av innbyggerne i de to bydelene er ulik, og det er også opplevelsen av trygghet og tilknytning. For at begge bydelene skal være sosialt bærekraftige må de utvikles slik at innbyggerne opplever tilhørighet og trygget. Mulighet for at «alle» kan kjøpe egen bolig er en viktig faktor i dette arbeidet.
Tromsø har et presset leiemarked. Andelen leietakere, turisme og annet korttidsutleie øker samtidig. Masteroppgaven undersøker hvordan profesjonelle eiendomsaktører kan bidra til et sunnere og mer bærekraftig leiemarked. Noen av rådene som kommer fram i oppgaven er å utnytte Husbankens virkemidler bedre, flere profesjonelle utleiere, offentlig/ privat samarbeid, effektiv byggesaksbehandling, flere studentboliger og ordinære boliger og regulert korttidsutleie.
Masteroppgave som viser hvordan Brattøra i Trondheim kan utvikles til et mer miljøvennlig og sosialt aktivt område. Et kontorbygg bygges om til et åpent bygg med boliger, arbeidsplasser og tilbud for nabolaget. Bygningskroppen bevares, men strukturen endres. Utadrettede virksomheter legges på gateplan for å skape liv på dag- og kveldstid, med kontorer i andre etasje og 53 leiligheter i de resterende etasjene. En rolig bakgård, gode fasader og balkonger skjerm mot støy.
Rapporten fra denne diplomoppgaven viser at «tilhørighet oppstår når arkitekturen gir plass til hverdagslige møter i mellomrommene». Studenten har undersøkt to nabolag på Sagene i Oslo. I nabolaget Løkkebakken fant studenten sterke nabofellesskap, men også og gradvis privatisering og beboere som opplevde ensomhet. Denne innsikten ble brukt til å utforme uterommene i Sagveien på en ny måte, et nabolag i endring. Forslaget viser blant annet at små grep og beskjedne arkitektoniske tiltak kan utløse sosiale ressurser i nabolaget og styrke opplevelsen av hjemlighet.
Hvordan kan kommunene bruke «business intelligence» (BI) på en strategisk måte i boligforvaltning? Stavanger er case i studien som viser at BI har betydelig urealisert potensiale som premissgiver for beslutningsstøtte, ressursutnyttelse og krisehåndtering i kommunal boligforvaltning. Hindrene ligger blant annet i fragmenterte datasystemer, manglende kompetanse, uklar eierstruktur og juridiske begrensninger for å dele data. Samtidig viser studien betydelige muligheter: Det er økt strategisk interesse for BI, og kulturen for datadrevet praksis på tvers av sektorer vokser.
Hvilke mekanismer slår inn når Husbanken, kommunen og byggebransjen skal samarbeide for å nå målene i boligpolitikken? Ulike mål, roller og kultur skaper spenninger i samarbeidet. Studien peker på at det trengs flere velfungerende samarbeidsarenaer som legger til rette for innovasjon og samskaping. Studenten konkluderer med at vi trenger mer forskning på hvordan løse dette.
Er det bærekraftig å oppgradere norske eneboliger i tråd med EUs boligenergidirektiv (EBPD)? Masterstudien analyserer energi- og kostnadsberegninger for alle eneboliger i Norge. Konklusjonen er at det ikke er økonomisk bærekraftig å foreta full energioppgradering av norske eneboliger i tråd med EBPD. Kostnad per kilowattimer (kWh) varierer mye. Tiltakene må skreddersys og planlegges godt, og det er mest effektivt å oppgradere store boliger med lav energieffektivitet. For å nå målene i EBPD trengs mer forskning på andre sektorer og energikilder.
Hvordan kan innovasjonsprosesser gi nye løsninger på boligsosiale utfordringer? Studenten bruker Hemnes i Bodø som case, og peker på at det trengs klare roller, samarbeid på tvers og forutsigbare virkemidler for å skape byutvikling med boligsosial profil. Studien anbefaler at Bodø kommune gir rom for innovativ testing av nye boligmodeller, og legger til rette for innovasjonsprosesser som gir kontinuerlig utvikling og læring.
Masteroppgave som konkluderer med at det trengs mer forskning og videre utvikling for å realisere flere seniorboliger i områder med moderate boligpriser. Økonomi er spesielt utfordrende, og det finnes få erfaringer fra vellykkede prosjekter. Studenten foreslår et mindre pilotprosjekt som kan utforske organisering og utforming, boformer eierform, utvikle Husbankens virkemidler og utforske nye samarbeidsformer mellom kommune, byggebransje og Husbanken
Norge preges av høy boligprisvekst og øktende sosiale forskjeller. Denne masteroppgaven foreslår å etablere en ny boligsektor for allmenne utleieboliger for å løse disse utfordringene. Oppgaven beskriver hvordan sektoren kan bygges opp og organiseres, og at det trengs mer enn tekniske minimumskrav for at boligene skal få god kvalitet. Studentene konkluderer med at arkitekter bør innta en mer aktiv samfunnsrolle, og at en sektor for allmenne utleieboliger kan utvikle nytenkende sosial og bærekraftig arkitektur.
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del. Den konkluderer med at det finnes lite informasjon om hvordan privatpersoner kan tilrettelegge sin egen bolig. Mange opplever økonomiske, strukturelle og kunnskapsmessige barrierer og mangler motivasjon for å tilrettelegge egen bolig. Denne innsikten ble til en håndbok i boligtilpasning (egen rapport).
Hvordan kan interiørarkitektur gi eldre mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker, ved å legge til rette innredning og hjelpemidler? I sin masteroppgave har Emily Bakke levert en teoretisk refleksjons del (egen rapport) og en håndbok for praktisk boligtilpasning. Håndboken bygger blant annet på forskning, befaringer og arbeidsmøter med målgruppa og tar for seg temaer som lys, farge/kontrast og ulike rom. Boken har også illustrerte løsningsforslag, sjekkliste og plass å planlegge tilpasning av eget hjem.
Hvordan bor vi i distriktene, og hva mangler og/eller kan forbedres i boligmarkedet der? I dette masterprosjektet har studenten planlagt et fiktivt arkitektonisk prosjekt på reelle tomter i Farsund. Prosjektet er et samarbeid med Farsund kommune og Lister interkommunale samarbeid. Konseptet ser til hvordan bondesamfunnet organiserer bolig og arbeid – der hjemmet strekker seg ut over boligen og inkluderer materielle ressurser i det nærliggende landskapet. Organiseringen er overført til mer urban bebyggelse, der hjemmet inkluderer de sosiale strukturene man finner i tettbygde strøk. Konseptet er testet ut på to forlatte tomter i Farsund med svært ulikt utgangspunkt og potensiale: en gammel sveitservilla og et forlatt bilverksted.
Masteroppgaven ser på organisering av kommunal ledelse, og om denne påvirker hvordan kommunalt ansatte lykkes med det boligsosiale arbeidet. Studien konkluderer med at informantene er fornøyde med en markedsbasert organisering, og at boligsosial lov fra 2023 støtter opp om suksessfaktorene for boligsosialt arbeid og denne måten å organisere arbeidet på.
Masteroppgaven ser på hvordan utleiemeglere preger utleiesektoren i Oslo. Studien finner at leieprisen stiger raskere for boliger som håndteres av utleiemeglere. Utleiemeglerens kjennskap til markedet og lover, sørger for at muligheter for økning av leieprisen bli utnyttet maksimalt. Meglerne fungerer som portvoktere for hvem som får komme inn på leiemarkedet og overfører risikoen ved å eie bolig fra den som eier til den som leier boligen. Det blir enklere å eie sekundærbolig som leies ut, og dette påvirker strukturen i boligmarkedet.
Masteroppgaven har undersøkt hvordan bygdevekstpiloter kan bidra til boligutvikling i rurale distrikter i Norge, og hvilke utfordringer og muligheter som finnes for bygdevekst og boligutbygging i Vestre Varanger. Studien har brukt intervjuer og dokumentanalyse. Studenten har konkludert med at bygdevekstavtaler kan være viktige for å få til utvikling, men at det også kreves engasjement og samarbeid på tvers av kommuner, statlige og private aktører.
Masteroppgave som undersøker nettverk av "pådrivere" som vil utvikle den tredje boligsektor, for å tilby boligalternativ til personer som faller utenfor både den markedsdrevne og den kommunale boligsektoren. Studien finner at tross betydelig innsats hos pådrivere, stopper fremdriften fordi ingen påtar seg ansvaret for videre utvikling. Kultur og økonomi er viktige barrierer, ingen ønsker å påta seg kostnaden med å utvikle sektoren videre. Studenten konkluderer med at den sosiale dimensjonen av bærekraft i boligpolitikken må prioriteres for å lykkes med arbeidet.