Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Formålet med oppdraget har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan Husbanken har implementert forskriftsendringene internt i Husbanken, og hvordan forskriftsendringene har blitt kommunisert ut til kommuner og andre samarbeidspartnere. I tillegg har formålet vært å fremskaffe kunnskap om hvorvidt og
I denne rapporten dokumenteres resultatene av en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak som øker omfanget av startlån, bostøtte og grunnlån for å bedre boforholdene til vanskeligstilte barnefamilier.
Denne rapporten evaluerer dagens kriteriesett for grunnlån, og gir forslag til nye kriterier og kriteriesett.
Den første delen handler om å gjennomføre en systematisering og analyse av kunnskap og erfaringer fra program, prosjekter og tiltak som har mottatt boligsosialt kompetansetilskudd. Den andre delen handler om å bidra til en systematisk kunnskapsutvikling og læring i Husbanken.
Utredningen presenterer en modell for å skaffe en oversikt over behovet for kommunalt disponerte utleieboliger. Behovskartleggingen kan brukes som grunnlag for tildeling av tilskudd, men også gi kunnskap om tilbudet av utleieboliger til vanskeligstilte i kommunene og hvor godt behovet er dekket.
Denne rapporten er del 2 i et prosjekt om kommunenes praktisering av startlånsordningen, før og etter, forskriftsendringen som trådte i kraft i april i 2014.
Bakgrunnen for evalueringen er at det har vært en nedgang i bruken av tilskuddsordningen, og at nær halvparten av de bevilgede midlene ikke ble tatt i bruk i 2012. Situasjonen var noe bedre i 2013, men også da var tilpasningstilskuddet brukt mindre enn forventet.
Med markedseffekter menes hvordan priser og boligbygging påvirkes, mens individeffekter knyttes til andre enn dem virkemidlene er rettet mot og dermed som en konsekvens av eventuelle endringer i priser og nybygging. Individeffekter kan for eksempel dreie seg om økte etableringsterskler i eiermarkedet og økt gjeldoppbygging som følge av økt prisvekst. Virkemidlene som analyseres er tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering i bolig, startlån og den statlige bostøtteordningen.
Notat med hovedtrekk og resultater fra to studier om den norske bostøtten, utarbeidet av NOVA (2012).
Rapport om kommunenes bruk av startlån, utarbeidet for Husbanken av Proba samfunnsanalyse (2012).
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Et av målene med bostøtten er at den skal stimulere hushold med begrensede økonomiske ressurser til å velge gode boliger. Analytisk er det en utfordring å dokumentere eller avkrefte at bostøtten faktisk påvirker boligvalg til husholdene i målgruppen og kvaliteten på deres boforhold.
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). I dette notatet skal vi gi noen empiriske beskrivelser og analyser som skal fungere som byggesteiner for en empirisk basert forståelse hvordan den norske bostøtten påvirker selvforsørgelse.
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Denne delen av prosjektet var å undersøke samspillet mellom økonomisk sosialhjelp og bostøtten.
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012).
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Dette notatet er en oppfølger av notatet om Fordeling og bostøtte for alderspensjonister.
Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). I dette notatet skal vi undersøke hvordan bostøtten påvirker fordelingen av inntekt blant pensjonister.
Rapporten er i stor grad en deskriptiv beskrivelse av hvem mottakerne er, og hvordan dette har utviklet seg siden reformen i 2009. I tillegg beskrives den utviklingen i mottakernes boutgifter og inntekter siden 2009, opp mot endringer i regelverket. Til slutt vurderes sårbarheten til ulike mottakergrupper ved endringer regelverk, boutgifter og inntekter fremover.