Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Utføreren hadde som mål å rehabilitere deler av et eldre trehus i Ormsundveien 12 og utvikle prosesser for medvirkning og holde kurs. I prosjektet ble det gjennomført en mulighetsstudie over hva som var nødvendig for å rehabilitere eiendommen, med særskilt vekt på hva beboerne kan gjøre selv, for eksempel under vignetten «innsats for leie». Prosjektet resulterte i en rapport på 64 sider som kan ha overføringsverdi for andre som vurderer å rehabilitere gamle trehus.
Prosjektets målsetning har vært å identifisere, kartlegge og bistå barnefamilier med lav inntekt som leier bolig og bor trangt. Prosjektet har i løpet av prosjektperioden hjulpet 33 familier med til sammen 88 barn. 76 prosent av familiene har flyttet inn i en bedre leilighet, og noen familier har fått startlån til å kjøpe seg leilighet. Prosjektet har vist at samarbeid og samhandling er nødvendig hvis kommunen skal lykkes med å forbedre de vanskeligstilte familienes bosituasjon.
Asplan Viak har gjort en oppdatering av sin teoretiske beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2023 etter et knapt år med bosetting av mange ukrainske flyktninger. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på 125.000 boliger ved inngangen av 2023. Dette er en nedgang på ca. 8,4 prosent sammenlignet med boligreserven anslått for inngangen av 2022. Kun en av fem boliger er i tettbygde grunnkretser.
Asplan Viak har gjort en teoretisk beregning av «tomme boliger» her kalt boligreserve, forstått som forskjellen mellom boliger og husholdninger på grunnkretsnivå. Notatet beskriver boligreserven i kommunene ved inngangen av 2022 før flyktningankomstene fra Ukraina. Samlet anslår Asplan Viak en boligreserve på ca 136.600 boliger ved inngangen av 2022. Av disse er kun 14 100 av boligene i tettbygde grunnkretser, som oftere gir tilgang til tjenester som butikker, skole, barnehage og kollektivtransport, som vurderes som viktig i bosettingen av flyktninger
Hvilke fysiske tiltak skal til for å skape velfungerende fellesskapsarena i nabolag? Erfaringer fra pandemien gjør at det er mer aktuelt å tilrettelegge for bedre bokvalitet i nærmiljøet, spesielt med tanke på sosiale møteplasser. Velfungerende fellesskapsarenaer i nabolag svarer på flere utfordringer. Møteplasser der det er lav terskel for å delta i sosiale aktiviteter kan motvirke ensomhet.
Håndboken dokumenterer erfaringer så langt i ByBo Ung-prosjektet, hvor målet er å etablere en samlokalisert bolig med base for unge vanskeligstilte. Huset skal være et hjem for unge, og en varig bolig med oppfølging for unge med rus- og psykiske lidelser. Innholdet i boken er tredelt og tar for seg metode for hvordan jobbe mer og for beboerne, etableringsplan og prosess for å anskaffe egnede hus. Håndboken er rettet mot ideelle organisasjoner som planlegger å etablere boligtiltak for unge vanskeligstilte.
Rapporten er en kvalitativ studie som baserer seg på dybdeintervju av ti straffedømte og tre ansatt i hjelpeapparatet. Hensikten med prosjektet har vært å få mer kunnskap om straffedømtes bosituasjon og innsikt i hvilke utfordringer og erfaringer målgruppen har når det gjelder bolig. Rapporten viser blant annet at uforutsigbarhet omkring løslatelsesdato er et stort problem i overgangen fra fengsel til bolig. Det kommer også fram at det er stor variasjon på kvaliteten på boligtilbudet som de straffedømte mottar av kommunene.
Leie skal være et godt og trygt alternativ. Rapporten ser på tilvisingsmodellen og dens innvirkning på livskvaliteten til lavinntektsfamilier. Her sammenlignes tilvisingsmodellen Ringsaker benytter og tidligere studie av Eie først-modellen utført i Kongsvinger. I begge studiene uttrykker familiene økt livskvalitet, men familiene som leier har større utfordringer når det gjelder bostabilitet og tilhørighet. Rapporten viser at det ikke er disposisjonsformen som er vesentlig, men boligens beliggenhet og boligkvaliteter som forbindes med å eie som er avgjørende for familienes opplevelse av mestring, livskvalitet og tilhørighet.
Hva er utfordrende med det å bo? Hvilke utfordringer møter bostedsløs som flytter til egen bolig? Løser bolig alle utfordringer? Masteroppgaven skildrer hvilke utfordringer personer med utfordringer innenfor rus og psykiatri opplever i overgangen fra bostedsløs til beboer. Gjennom kvalitative intervjuer kommer brukernes stemme fram, den gir innsikt i deres opplevelser og viser kompleksiteten i arbeidet. Det kan bidra til at de som skal hjelpe blir bedre i stand til å bistå enda flere til å bo stabilt og godt.
Masteroppgaven ser på erfaringene som kommunalt ansatte har med å legge til rette for barn og unges medvirkning i områdesatsinger. Barn er en viktig målgruppe i områdesatsinger, og kvaliteten på nærmiljøet er viktig for hvordan barn kan leve livet sitt. Hvordan beskriver kommunalt ansatte at barn og unge har medvirket i konkrete prosjekter? Hva trengs for at medvirkningen skal lykkes, at barn og unge opplever at medvirkning har en synlig effekt? Og hvordan virker områdesatsinger på medvirkningsprosessene?
NTNU har sammen med Frost eiendom og Boligstiftelsen i Trondheim undersøkt hvordan man kan skape velfungerende medvirkningsstrategier for utforming og bruk av gode fellesarealer i utleieboliger. Her er noen spørsmål som rapporten tar opp: Hvordan kartlegge beboernes interesse og behov for medvirkning? Hva er potensialet for medvirkning i profesjonelt driftede utleieboliger? Og hvordan kan utleier legge til rette for medvirkningsprosesser som gir varige ringvirkninger?
KBT har gjennomført et forprosjekt som kan være grunnlag for videre bolig- og tjenesteutvikling for personer med rus- og psykiatrilidelser i Trondheim kommune. Rapporten oppsummerer dagens utfordringer og kommer med råd om hvilke utfordringer som må adresseres i kommunens videreutvikling av bo- og tjenestetilbudet til denne gruppen. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer av kommunalt ansatte og beboere.
Gjennom kvalitative studier med intervjuer av beboere, sammenligner studenten hvordan det er å være leietaker i det ordinære private leiemarkedet, kontra (langtids)leietaker i boliger fra Trondheim Boligstiftelse. Hvordan tilrettelegger ulike leieboliger og leieforhold for at boligen kan bli et hjem? Hvilke barrierer står i veien for domestiseringsprosessen? Hva trengs for at leietaker opplever leieforholdet som trygt?
Startlånet er en behovsprøvd ordning som skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en nøktern og egnet bolig og beholde den. Ordningen forvaltes av Husbanken, men det er kommunene som behandler lånesøknadene og er långiver overfor privatpersoner. Telemarksforskning har i denne rapporten sett på hvordan ordningen praktiseres og organiseres i norske kommuner, og hvorfor praksisen varierer på tvers av kommuner. På bakgrunn av dette kommer Telemarksforskning med noen anbefalinger, både til kommuner og Husbanken, knyttet til forvaltningen av startlånet.
Dette kvalitative studiet har sett på utfordringer og erfaringer med bosetting av ukrainske flyktninger i fem kommuner gjennom høsten 2022. I alle kommunene ble det gjennomført gruppeintervjuer med relevante informanter fra boligfremskaffelsesarbeidet, som flyktningetjenesten og boligkontoret. Det er valgt kommuner av ulik størrelse, sentralitet, geografi – og kommuner som har klart å bosette mange flyktninger i forhold til anmodningstall og de som har bosatt ganske få. Formålet med dette oppdraget har vært å få mer kunnskap om kommunenes prosesser for å fremskaffe boliger til ukrainske flyktninger.
Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) har på oppdrag for Husbanken kartlagt konsekvensene av økte renter, med fokus på konsekvensene på eksisterende og potensielt nye låntakere av startlån. I rapporten har også SØA kartlagt tiltak for å motvirke uønskede konsekvenser av økte renter og manglende oppnåelse av boligpolitiske mål som følge av økt rente. Prosjektets empiri viser at det foreløpig først og fremst er økte levekostnader som skaper problemer både for eksisterende og potensielle startlånsmottakere.
Formålet med oppdraget har vært å bidra med mer kunnskap om innbygger- og brukermedvirkning innenfor det boligsosiale området. Nordlandsforskning har i rapporten løftet frem flere positive eksempler der man har lyktes med en medvirkningsprosess, blant annet fordi «partene» nærmer seg medvirkning som en forhandling, og er åpen for kompromisser. De har også sett at en suksessfaktor kan være å legge til rette for møte- og arbeidsformer som kan foregå i mindre grupper, for eksempel i form av dialogkaféer. Slik kan man styrke rammevilkårene for medvirkning gjennom å stimulere lokal organisering av felles interesser.
Boligmarkedet favoriserer eiere og gir blant annet skattefordeler for personer med allerede god økonomi. Masteroppgave som ser på om det finnes alternative virkemidler til startlån som kan benyttes for å oppnå regjeringens mål om eieretablering av vanskeligstilte. Finnes det mulighetsrom i Husbankens låneordninger som kan stimulere private utbyggere til eieretablering av vanskeligstilte på boligmarkedet i Osloregionen?
Rapporten tar for seg hvorvidt den statlige bostøtteordningen oppleves som forutsigbar, forståelig og brukervennlig fra et brukerperspektiv. Datamaterialet er basert på spørreundersøkelser, hvor informantene er de som har søkt om statlig bostøtte siden desember 2020. Rapporten viser at faktorene om avslag og forståelse av regelverk spiller en viktig rolle i helhetsoppfatningen av bostøtteordningen, og foreslår tiltak til forbedring når det kommer til begrunnelsen for avslag og reduserte utbetalinger.
Prosjektet har gjort en vurdering av Kobo (digitale løsninger for kommunalt disponerte utleieboliger), som har som formål å optimalisere bruken av boligene og forvalte boligenes verdi mer effektivt. Prosjektet er basert på analyse av prosjektets styringsdokumenter og gevinstrealiseringsplan, samt intervjuer med 12 kommuner og møter med Husbanken. Rapporten viser at en felles digital løsning som Kobo har et betydelig gevinstpotensial, spesielt når det kommer til spart arbeidstid som følge av mer effektiv saksbehandling.