Studenter, elever, lærlinger, personer i førstegangstjeneste og beboere i institusjon
Dei som gjer førstegongsteneste i Forsvaret eller sivilteneste, har ikkje rett til bustøtte.
Studentar som ikkje har barn i husstanden, har ikkje rett til bustøtte. Som studentar blir rekna alle som har rett til ytingar frå Statens lånekasse for utdanning. Dei som studerer innanfor eit offentleg program for arbeidskvalifisering, har likevel rett til bustøtte.
Dei som bur saman med ein person som ikkje har rett til bustøtte etter første og andre ledd, har ikkje rett til bustøtte. Foreldre som bur saman med eigne barn som er studentar, har likevel rett til bustøtte.
Bebuarar i ein institusjon der det kan bli kravd vederlag for opphaldet på grunnlag av inntekt, har ikke rett til bustøtte.
(Bustøttelova § 4)
En student er en student / elev / lærling over 18 år som deltar i en godkjent utdanning med rett til lån eller stipend fra Lånekassen. Dette inkluderer flyktninger som mottar flyktningstipend.
Studenter/elever med rett til ytelser fra Lånekassen, har ikke rett til bostøtte selv om de lar være å søke ytelser fra Lånekassen. Studenter som har fått avslag på utdanningsstøtte fra Lånekassen, kan søke om bostøtte.
Studenter som skal fortsette å studere til høsten, regnes som student også i sommermånedene.
Unntaksregler for studenter/elever/lærlinger
Disse studentene er omfattet av unntaksreglene og kan motta bostøtte:
- Studenten/eleven bor sammen med barn under 18 år.
- Søker er forelder og bor sammen med barn over 18 år som studerer.
- Studenten/eleven mottar AAP, uføretrygd, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad eller supplerende stønad til ufør flyktning.
- Studiet/utdanningen er et arbeidsrettet tiltak etter avtale med kommunen/NAV. Her må vi ha dokumentasjon. Det kan være vedtak, individuell oppfølgingsplan eller liknende som bekrefter avtalen.
- Eleven deltar i grunnskoleopplæring.
- Eleven/lærlingen begynte i videregående opplæring i året eleven fylte 25 år eller senere (har "voksenrett" til opplæring til utdanningen er fullført). Her holder det med en bekreftelse fra skolen. Har utdanningen startet året før personen fylte 25 år, må søker dokumentere at utdanningen er et arbeidsrettet tiltak (elever med "ungdomsrett").
- Lærlinger uten lærekontrakt eller som har fått avslag på ytelser fra Lånekassen, kan søke bostøtte. Lærlinger med godkjent lærekontrakt har rett til ytelser fra Lånekassen, og har derfor ikke rett til bostøtte.
- Studenter/elever som bor midlertidig borte fra hjemmet kan velge om de ønsker å melde flytting til studiestedet. Kommunen kan slette studenten i saken, hvis søker dokumenterer at studenten bor borte. Dokumentasjon kan være leiekontrakt på studiestedet.
Spesielt om flyktninger
Det er kun når flyktninger deltar i en godkjent utdanning med rett til ytelser fra Lånekassen, at du skal registrere dem som student/elev. Flyktninger som mottar flyktningstipend fra Lånekassen, blir behandlet som andre studenter.
Flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet, skal du som hovedregel ikke registrere som studenter/elever. Helt unntaksvis vil en person som deltar i introduksjonsprogrammet også være student og ha rett til lån i Lånekassen. Da skal du registrere søker som studenter. De vil da være omfattet av unntaksregelen så lenge de mottar introduksjonsstønad.
Personer som avtjener førstegangstjeneste, har ikke rett til bostøtte. Hvis den som er i førstegangstjeneste er sønn/datter i en husstand og bor hjemme under tjenesten, skal han/hun være med på søknaden. Søker vil få et avslag.
Unntak: Hvis sønn/datter bor borte under tjeneste skal personen fjernes fra søknaden.
- Med institusjon mener vi sykehus, sykehjem, psykiatriske institusjoner med videre. Det som kjennetegner disse, er at det ikke blir betalt husleie, men det offentlige kan kreve en egenandel (vederlag), for eksempel ved trekk i trygd. I tillegg til å dekke boutgifter dekker også dette vederlaget mat, medisiner, behandling, tilsyn og pleie.
- Personer som er i institusjon eller fengsel, men som fortsatt har en viss tilknytning til hjemmet, kan beholde bostøtten. Hvor lenge personen kan beholde bostøtten er en skjønnsvurdering. Saksbehandlere i kommunene bør konferere med Husbanken i den enkelte sak. Tommelfingerregel er at vi godkjenner et opphold på inntil 6 måneder. Ved fravær utover dette vurderer vi individuelt om bostøtten skal opprettholdes. En faktor som er av betydning, er om personen skal tilbake til boligen, eller om boligen blir brukt under permisjoner eller liknende. Søker må være folkeregistrert på adressen og ha boutgifter på boligen.
- En person som har delvis opphold i sykehjem, vil kunne beholde bostøtten inntil oppholdet blir permanent. Ved permanent opphold på sykehjem skal det meldes flytting.
- Når en ektefelle/samboer kommer på institusjon kan vi fjerne personen fra saken. Da kan den av ektefelle/samboer som bor i boligen søke bostøtte.