Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Bydel St. Hanshaugen har utviklet bo- og oppfølgingsløsninger for personer med sammensatte behov, hvor dagens alternativ ofte har vært heldøgns bemannede botiltak lokalisert i andre kommuner. En nyopprettet seksjon fikk ansvaret for å planlegge, koordinere og følge opp personer med komplekse behov. Erfaringene i prosjektrapporten viser at flere brukere kan bosettes på et lavere omsorgsnivå enn tidligere antatt, forutsatt en tett og koordinert tjenesteoppfølging.
Dette er sluttrapporten fra prosjektet «Revitalisering av Kongens senter - Fremtidens bo- og aktivitetsformer for eldre» i Kristiansand. Rapporten beskriver historikken og dagens driftsform. Videre skisserer den to ulike veier videre: En inkrementell, stedstilpasset utvikling der fokus legges på det som allerede fungerer veldig godt ved sentret, og en mer omfattende transformasjon, der en utforsker videre nye boligmodeller og konsepter og søker muligheter for finansiering av dette.
Forundersøkelsen viser at det finnes et marked for sosiale, fleksible og stedstilpassede boformer i distriktene. Klyngetunet kan bidra til å redusere sentrale barrierer for tilflytting ved å se bolig, arbeid, medflytter/partner, sosial inkludering og lokalt vertskap i sammenheng. For å lykkes må konseptet utvikles videre i samarbeid med framtidige beboere og kommuner, med mål om å realisere et første pilotprosjekt.
Rapporten fra Tøyen Boligbyggelag i Oslo handler om hvordan en tredje boligsektor kan utvikles i Norge gjennom ikke-kommersielle boligmodeller, byøkologi og alternative boformer. Hovedbudskapet er at økt boligbygging alene ikke bidrar til rimelige boliger. Rapporten peker på behov for offentlig tilrettelegging gjennom tomter, finansiering, lovverk og langsiktige rammevilkår. Den løfter fram samvirkemodeller, boligstiftelser, byggfellesskap og selvbygging, og viser hvordan Husbanken og kommunene kan bidra til å gjøre slike løsninger mulig.
Velferdsetaten har utarbeidet en modell for beredskap og bosetting av flyktninger fra Ukraina i et allerede fraflyttet sykehjem i Oslo sentrum. Bemanning har vært en sentral suksessfaktor, og prosjektet har gitt lavere kostnader for beboere og kommunen. Valg i tidligfasen, særlig knyttet til transformasjon, førte til undervurderte behov og kostnadskrevende justeringer. Erfaringene er systematisert i en modell som sammenfatter læringspunkter og viser hvordan man kan planlegge, etablere og drifte tilsvarende boligløsninger.
Velferdsetaten har utarbeidet en modell for beredskap og bosetting av flyktninger fra Ukraina i et allerede fraflyttet sykehjem i Oslo sentrum. Bemanning har vært en sentral suksessfaktor, og prosjektet har gitt lavere kostnader for beboere og kommunen. Valg i tidligfasen, særlig knyttet til transformasjon, førte til undervurderte behov og kostnadskrevende justeringer. Erfaringene er systematisert i en modell som sammenfatter læringspunkter og viser hvordan man kan planlegge, etablere og drifte tilsvarende boligløsninger.
«Nettverk etter soning» har gjennomført et prosjekt med mål om å forebygge bostedsløshet blant løslatte straffedømte, gjennomføre brukermedvirkning, kunnskapsutvikling og ny metodikk. Prosjektet har etablert «Bolighjelpen» med blant annet en frivillig ressursgruppe, Nav, Kriminalomsorgen, Voksenopplæringen. Bolighjelpen har siden starten påtatt seg 15 oppdrag knyttet til boligetablering, -fremskaffing og søke startlån. Prosjektet har i 2026 fått ytterligere 500.000 i tilskudd til boligtiltak.
Den demografiske utviklingen, med en sterk økning i andelen eldre, er utgangspunktet for prosjektet i Drangedal kommune. Kommunen er langstrakt, har spredt bosetting og lite nybygging. Derfor utvikles det sentrumsnære området Doktormyra (ca. 60 dekar) med mål om å skape et område for alle, med særlig vekt på eldres behov. Kommunen har organisert arbeidet tverrfaglig og samarbeidet tett med fylkeskommunen, Husbanken og Distriktssenteret. Området er regulert, og innbyggerne har bidratt med innspill gjennom egne workshops. En prosjektleder i 30 prosent stilling har fulgt arbeidet tett, og kommunen har hatt dialog med byggenæringen. Det er også innvilget tilskudd til å utvikle en tursti i området. Første byggetrinn omfatter et omsorgsbygg med 14 omsorgsboliger og dagaktivitetssenter i første etasje. For den videre utviklingen av Doktormyra er det utarbeidet illustrasjoner som viser mulig utbygging av private boliger og næringsarealer.
Tydal kommune hadde behov for å videreutvikle boligtilbudet i kommunen. Prosjektrapporten beskriver hvordan et godt prosjekt med god forankring i kommunen kan gi fart til boligarbeidet i en liten kommune. Gjennom prosjektet har Tydal utviklet konsepter for nybygg om ombygging, bygget nye boliger, innledet samarbeid med lokale bransjeaktører, gjennomført ulike aktiviteter for innbyggere, satt i gang regulering av tomter, og brukt startlån og tilskudd aktivt.
Andøy mangler egnede boliger til eldre, vanskeligstilte og tilflyttere, og kommunen initierte derfor et prosjekt som hadde som mål å få til et samarbeid mellom næringslivet, utbyggere, boligstiftelsen og aktører i kommunen. Samarbeidet resulterte i Andøy boligforum, som har fungert som en arena for dialog, behovskartlegging og utforsking rundt konkrete prosjekter. Erfaringene fra prosjektet viser at samarbeid er viktig for å lykkes, sammen med konkretisering av prosjekter og tydelig forankring.
I prosjektet «Boligkoordinator – Fremtidens boligkontor» har Sarpsborg jobbet med å møte økende boligsosiale utfordringer og styrke kommunens innsats. Prosjektet omfattet kartlegging av virkemidler, arbeid med boligsosial lov, utvikling av handlingsplan og vurdering av alternative boligmodeller. En boligkoordinatorstilling ble opprettet, med ansvar for å utvikle «fremtidens boligkontor» gjennom samordning, kunnskapsdeling og samarbeid på tvers av fagområder. Utfordringene i kommunen handler i mindre grad om mangel på virkemidler, men mer om om behovet for bedre samordning, tydeligere organisering og mer målrettet bruk av eksisterende virkemidler.
Rapporten viser korleis uteområda rundt prøvebustaden på Åmdals Verk kan utviklast til både private og felles møteplassar. Feste Landskap og Arkitektur har kartlagt kvalitetar på tomta, samla innspel frå naboar og arbeidsgruppe, og utarbeidd ein landskapsplan med skisser og illustrasjonar. Planen legg vekt på naturtilpassing, lokal materialbruk, møteplassar, leik og ein «samskapingshage», der innbyggjarane kan utvikle området vidare i fellesskap. Sjå også rapporten «Frå prøvebuar til integrert innbyggjar».
Initiativet kom frå bygdefolket gjennom eit folkemøte i november 2019, og har sidan vore breitt forankra politisk og administrativt i kommunen, med støtte frå både lokale ildsjeler, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Husbanken og Distriktssenteret. Bakgrunnen for prosjektet er ei negativ folketalsutvikling og behov for fleire barnefamiliar, elevar i skulen og nye arbeidsplassar i bygda. Eit av hovudgrepa har vore å utvikle eit prøvebutilbod – ein lågterskel einebustad – som kan senke terskelen for tilflytting, og bidra til overgang frå leige til eige. Sjå også rapporten «Prøvebustaden på Åmdals Verk sitt landskap».
I Hallingdal har seks kommuner gått sammen med næringsliv, boligutviklere, frivillige organisasjoner og brukergruppe for å kartlegge og analysere hvordan få samlet og bedret felles informasjon for boligfeltet i Hallingdal. Arbeidet som er gjort viser at det var et stort potensial for samordning, kompetansedeling og en felles informasjonskanal for boveiledning. Som et konkret resultat av prosjektet er Boligguiden etablert som en regional, digital boligveiledningstjeneste rettet mot innbyggere og tilflyttere, samtidig som den fungerer som et felles verktøy for kommunene og regionale aktører på boligfeltet.
Sosiale boformer forebygger ensomhet, avlaster helse og omsorgsektoren og reduserer klimabelastningen. I dette prosjektet er det utviklet en digital verktøykasse og en nettside for de som vil bidra til å bygge boliger med rom for fellesskap. Her er det samlet kunnskap, eksempler og verktøy som kan gjøre realiseringen enklere.
Bakgrunnen for dette prosjektet var et stort behov for flere boliger – både til kommunale nøkkelfunksjoner, nye arbeidsplasser og privatpersoner. I prosjektperioden har det blant annet blitt etablert en privat-næring-kommunal boliggruppe, gjennomført folkemøter og ferdigstilt fem boliger i et samarbeid mellom kommunen og private aktører. I tillegg er et borettslag under bygging, og flere andre boligtyper er under planlegging.
Bodø kommune skal utvikle en ny bydel på dagens flyplassområde, som frigjøres når den nye flyplassen etter planen åpner i 2029/2030. Kommunen har etablert politiske føringer som vektlegger boligsosiale tiltak som et variert og tilgjengelig boligtilbud, reduserte sosiale forskjeller og trygge, inkluderende bomiljøer. Hvordan dette skal realiseres i praksis gjennom eierskap, regulering og samspill mellom private og offentlige aktører er kjernen i prosjektet. Se også rapporten «ny By Bodø – en bydel for alle»
Dette prosjektet ved UiT Norges arktiske universitet kartlegger hvordan vinterklima påvirker hverdagen til eldre i Båtsfjord og Tana. Rapporten identifiserer utfordringer knyttet til mobilitet, trygghet og tilgjengelighet. Funnene danner grunnlaget for fase 2 og en kommende veileder som skal støtte kommuner i å utvikle mer aldersvennlige lokalsamfunn året rundt.
Prosjektet har gitt Bodø kommune et helhetlig og operativt kunnskapsgrunnlag for hvordan sosial bærekraft kan integreres i utviklingen av den nye bydelen Hernes. Det viktigste resultatet er Hernesmodellen, et styringsverktøy som strukturerer utviklingsprosessen gjennom syv faser – fra tidlig planlegging til etablerte nabolag. Se også rapporten «En bydel for alle – Boligsosiale tiltak i ny bydel Hernes» hvor Hernesmodellen beskrives.
Gjennom en spørreundersøkelse har Halden kommune fått innsikt i utfordringene og behovene til vanskeligstilte ungdommer og familier som bor i sentrum av Halden. Resultatene viser at mange ungdommer er fornøyde med bosituasjonen sin, men det er også betydelige utfordringer med trangboddhet, mangel på eget rom og utrygge nabolag. Prosjektet har bidratt til å identifisere konkrete tiltak som kan forbedre situasjonen for disse ungdommene gjennom en helhetlig tilnærming, der bolig sees i sammenheng med helse, skole og inkludering.