Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Kommunene behøver oversikt når det gjelder eldrebefolkningens behov for og tilgang av tilgjengelige boliger i nåtid og framtid. Norce har i samarbeid med Eigersund kommune utviklet et modellverktøy til hjelp for kommuner i analysearbeid og planlegging. Rapporten dokumenterer modellen og de forutsetninger som den baserer seg på.
Prosjektet er en videreføring av kunnskapsgrunnlaget i forprosjektet Boliger for alle. Det er utarbeidet i samarbeid mellom Bergen kommune og Høgskulen på Vestlandet. Tematikken er sosial bærekraft og fortetting med vekt på barnefamilier i Bergen. Hovedmål er å undersøke forholdet mellom fortetting og sosial bærekraft på den ene siden og kommunens handlingsrom i den sosiale boligpolitikken på den andre siden.
Rapport som tar for seg innbyggermedvirkning innenfor det boligsosiale området. Kartlegge ulike former for medvirkning som kan sikre en tydeligere stemme i det boligsosiale arbeidet. På bakgrunn av kartleggingen og resultatene som kom frem er det utarbeidet en veileder for brukermedvirkning for kommunen.
Bydel Gamle Oslo skal være en pilot på utprøving av ulike boligsosiale løsninger. Dette prosjektet har sett på muligheter for en tredje boligsektor i bydelen. Flere aktuelle adresser er blitt vurdert, men også områder utenfor bydelen, som Ensjø og Grønlikaia.
Hensikten med prosjektet var å hjelpe unge i alderen 17 til 25 år med behov oppfølging og etablering i private leieforhold. Gjennom å bruke tjenestedesign som metode, ble det testet tre hypoteser for å utvikle gode brukeropplevelser for ungdommene. Det ble kartlagt tre ulike brukerreiser etter behov for tjenester og fungering.
Hovedoppgaven til prosjektet som var et samarbeid mellom NAV, Halden Boligbyggelag og Kirkens Bymisjon, var å kvalifisere bostedsløse til egnet og varig bolig. I løpet av 2021 ble 30 personer etablert i nødbolig og 20 personer i varig bolig. Dette var langt utover prosjektets forventede ambisjoner. Gjennomsnittlig opphold i nødbolig var tre uker.
Prosjektet gjaldt utvikling av et nytt boligkonsept for bostedsløse med alvorlige og langvarige rusproblemer og psykiske lidelser. Formålet var å kunne bistå bydeler, kommuner, boligutbyggere og arkitekter i forbindelse med planlegging og etablering av nye samlokaliserte boliger med base til målgruppen. Modellen skal være overførbar også til andre storbykommuner i Oslo.
Prosjektet er en videreføring av prosjektet Boligbygging med sosial bærekraft som Byantropologene gjennomførte i 2020 i samarbeid med Tingvoll, Nittedal og Drammen kommune. Videreføringen sentrerer rundt kommunal organisasjon, kultur og struktur, men handler først og fremst om å sikre innbyggermedvirkning i utvikling av boliger og nabolag. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Drammen og Nittedal kommune.
Prosjektet resulterte i et konseptforslag til en merkeordning for å sertifisere utleiere og merke for leieboliger. Forslaget er utarbeidet av Leieboerforeningen, Pådriv og Nedenfra Ideelt AS med Norsk Eiendom som samarbeidspartner, og basert på faglitteratur og forskningsrapporter, spørreundersøkelse med leieboere, intervju med utleiere og offentlige aktører og to verksteder med bred deltakelse. I neste fase vil forslaget bli utprøvd.
Velferdsteknologi som virkemiddel for at personer med sammensatte utfordringer knyttet til rus og psykisk helse kan få tilgang til og beholde egnet bolig over tid.
Forskergruppa bak rapporten «Trygg bolig for en meningsfull hverdag» har vært tett på Trondheim kommunes utviklingsarbeid med å planlegge et bo- og tjenestetilbud, skreddersydd for personer med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko. Sentrale personer fra bolig- og tjenestetilbudet i fem andre storbyer er også intervjuet. Erfaringer og innspill fra prosessen er brukt inn i Trondheims planlegging av det nye bo- og tjenestetilbudet.
Er personer med utviklingshemming likestilte og inkluderte, og bor de i normaliserte boliger? Gjennom praktiske erfaringer og eksempler på prosesser og boligløsninger ser rapporten på hvilke muligheter utviklingshemmede har til å påvirke egen bosituasjon. Hvordan kan kommunene støtte og bidra i prosessen? Har beboerne reell medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen bosituasjon?
Hvordan sikre en integrert og representativ befolkningssammensetning innenfor framtidens fortettingsområder? Og hvordan legge til rette for barnefamilier, unge og husstander med lave og midlere inntekter slik at de også får innpass i samsvar med egen økonomi og egne preferanser? Prosjektet har hentet inn og tolket tilgjengelig relevant kunnskap, og pekt på områder og temaer som bør undersøkes og utvikles videre.
For tiden er det flere prosjekter med nye boformer og fellesskapsløsninger under planlegging i Norge. Det å bo flere sammen og dele funksjoner og arealer er sosialt bærekraftig og kan bidra til mindre forbruk av arealer og ressurser. Denne studien handler hovedsakelig om bofellesskapet Villa Holmboe i Tromsø samt erfaringer fra andre lignende prosjekter.
Forskergruppen som har gjennomført studien har ønsket at den skal kunne bidra til å forebygge at husholdninger blir vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom å utvikle et stabilt og inkluderende boligtilbud med rimelige, langsiktige utleieboliger.
Norgeshus har sett på muligheten for enkle små boliger som egner seg til personer som skal inn på markedet med kommunalt startlån som finansiering til sin første bolig. Det er i dag kostnadskrevende å anskaffe seg en egen bolig, og det er ikke alle som har muligheter for å ordne det på egen hånd. Vi har derfor designet noen alternativer til standardisert konsepter og kataloghus, hvor det er fokus på å bygge rimelig og effektivt.
Case-studien av Ulstein kommune som «beste praksis» består av intervju med fem sentralt plasserte informanter i Ulstein kommune. Analysen viser blant annet at det eksisterer et tett samarbeid mellom administrasjon og politikk, med både faste møter og en kultur for å kunne diskutere mer overgripende problemstillinger utenfor sakslisten. Dette har skapt en felles og omforent forståelse for overordnede mål for utvikling av kommunen, som igjen har skapt grobunn for en nærmest ubyråkratisk handlekraft.
Denne rapporten bygger på svarene fra 14 kommunene som deltok i Husbankens spørreundersøkelse om småhus i 2019. Vi har også stilt oppfølgingsspørsmål, intervjuet kommunene, hjelpeapparat og beboere. Rapporten sammenfatter norske kommuners erfaringer med å planlegge, bygge og drifte småhus for personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Den formidler beboernes opplevelse av boligen som hjem og verdig botilbud.
I Oslo skal vi ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo, med aktiviteter og opplevelser for alle, rikere naturmangfold og kort vei til flotte friluftsopplevelser.
Hovedfunnene i prosjektet er knyttet til energianalysen som viser hva som skal til for å endre planlagte TEK17-boliger i et tradisjonelt boligområde i Bodø til nullutslippsbygninger, såkalte ZEB-0. Prosjektet har også hatt som mål å bedre dialog mellom offentlige og private aktører i bransjen knyttet til klimaspørsmål.