Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Leieboerforeningen har utarbeidet en ikke-kommersiell leiemodell som de kaller leieboersamvirke. Konseptet går ut på at leieboerne er medlemmer av et leieboersamvirke, som utvikler og drifter boliger. Dermed blir de deltakere i forvaltningen av både boligen og samvirket. I rapporten beskrives modellen og hvordan man kan jobbe med leieboersamvirker.
Rapporten omtaler aktivitetene og resultatene fra et utviklingsprosjekt i Rindal. Kommunen har blant annet oppgradert og solgt kommunale leieboliger, utviklet boligplan og boligkonsepter for unge voksne (etablerere) og eldre. Kommunen har også kartlagt tiltak for å redusere risiko ved boligbygging i distriktskommuner. Kommunale leieboliger er solgt til leietakere, leie-til-eie-modeller er prøvd ut og kommunens ansatte og lokal byggebransje har fått økt kompetanse.
Gjennom prosjektet «Boligutvikling i Rindal» har Norconsult utviklet en boligmodell for Rindal kommune. Konseptet beskriver hvordan mindre boliger plassert i tun sentralt i kommunen kan bidra til et mer variert boligtilbud og gi nye kvaliteter til eksisterende kommunesentrum. Boligene er kostnadseffektive med god kvalitet i utforming og gjennomføring. De legger til rette for fellesskap og sosial interaksjon. Boligene er tilpasset eldre som ønsker en mindre og tilpasset bolig, og yngre som er på vei inn i boligmarkedet.
Over hele Norge står tusenvis av bygg tomme, mens boligbehovet øker. Kan gamle skoler, aldershjem eller industribygg få nytt liv som boliger? En ny rapport viser hvordan transformasjon av eksisterende bygningsmasse kan spare natur, bevare kulturminner og gi fleksible boformer. Gjenbruk gir mulighet til å bevare bygninger som betyr mye for folk. Seks bygg er studert – med løsninger for både fellesskap og samfunnsnytte.
Øystre Slidre ønsker å gi gamle sykehjemmet nytt liv gjennom transformasjon og ombruk. Mulighetsstudiet svarer på kommunens behov for flere boliger, uformelle møteplasser og utvikling av Heggenes sentrum. Medvirkningsverkstedene ga kunnskap om innbyggernes ønsker for Heggenes og ideer til fremtidig bruk av andre tome bygg. Av fire forslag har kommunen valgt å gå videre med ett.
Mange eldre og personer med funksjonsnedsettelse bor i boliger som er lite egnet. Husene har ofte bruksrom fordelt på flere etasjer, små bad og vanskelig adkomst. Det er ikke alltid mulig å tilrettelegge eller bygge om, enten på grunn av boligens tilstand, beliggenhet eller beboerens økonomi. En mulig løsning er en mobil modul med alle nødvendige rom på ett plan, som kan kobles til eksisterende bolig. Det er laget to skisseforslag etter gjennomførte befaringer. Det ene viser en modul med bare bad, mens det andre også gir plass til inngangsparti og soverom i tillegg til bad.
Tilgang på egnede boliger er en nøkkelfaktor å sikre bosetting, næringsutvikling og levende lokalsamfunn i distriktskommuner. Dette prosjektet har brukt design metodikk for å utvikle forslag til nye og mer målrettede tiltak, basert på innbyggernes faktiske behov. Prosjektet har identifisert flere relevante tiltak gjennom samarbeid internt i kommunen, på tvers av forvaltningsnivåer og med aktører i boligbransjen.
Heim kommune har utviklet ulike boligkonsepter for å møte utfordringene i boligmarkedet. Denne rapporten beskriver prosjektet «GammelHeim», der kommunen har kartlagt innbyggere over 60 år, økt deres kunnskap om egne behov og muligheter for å bo lenger hjemme, og utviklet små, tilgjengelige eneboliger tilpasset denne gruppen. Boligene bygges av kommunen og selges til eldre innbyggere som har behov for – og ønske om – å flytte til en mer sentral og bedre tilpasset bolig. Løsningen er skalerbar og kan utvides i takt med befolkningens behov, uten å belaste kommunens økonomi.
I 2024 har bydel Bjerke laget et kunnskapsgrunnlag og utviklet en modell for hvordan bosette flyktninger i modulbygg. Det har de gjort gjennom å bosette 35 enslige flyktninger. Hensikten var å legge til rette for vellykket integrering og et godt bomiljø. Bydelen samarbeidet med Boligbygg Oslo KF og fikk tilskudd til boligsosiale tiltak fra Husbanken. Erfaringene benyttes til å bosette 17 familier i modulbygg i 2025.
Senja kommune har testet ut tre pilotordninger for å skaffe flere boliger i et svakt boligmarked i distriktet: Tapsgaranti, omsetningsgaranti og prøvebo. Ordningene har vært testet ut i kombinasjon med andre boligpolitiske virkemidler fra kommunen og Husbanken. Senja kommune oppnådde målet for perioden, nemlig økt nybygging i distriktene
Sel kommune har gjennomført en plan- og designkonkurranse for boligutvikling på tomta til gamle Otta skole. Tre arkitektteam har levert kreative konsepter som kombinerer variert boligtilbud og elvepark. Prosjektet gir kommunen et solid grunnlag for videre utvikling, med mål om bærekraftige og attraktive bomiljø i sentrum av Otta
Kan et pilotprosjekt bidra til å tette hullene i overgangen fra fengsel til et selvstendig liv? Det var ett av spørsmålene stiftelsen CRUX skulle finne svar på i samarbeid med Kriminalomsorgen vest og Bergen kommune. I forprosjektet «Mellom-rom» har de undersøkt forutsetningene for et pilotprosjekt med potensielle samarbeidspartnere, finansiering, lokasjon og konseptforslag. Funnene viser blant annet at kombinasjonen bolig, arbeidstrening og tett oppfølging er en forutsetning, samt at samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor må struktureres bedre.
I dette prosjektet har bo-teamet i Kirkens bymisjon benyttet brukermedvirkning og samarbeid på tvers av kommunal, statlig og ideell sektor. Dette har de gjort for å styrke og spisse det boligsosiale arbeidet rettet mot unge voksne mellom 18 og 25 år. I prosjektets første fase har både kvalitativ og kvantitativ metodikk blitt benyttet. Resultatene fra dette arbeidet vil bli lagt til grunn for praktisk boligsosialt arbeid i fase 2.
I dette prosjektet har Sandefjord kommune ønsket å legge til rette for brukeres medvirkning i kommunale utleieboliger. Dette har blitt gjort med bakgrunn i den enkelte leietakers forutsetninger, muligheter og ønsker. Erfaringen fra prosjektperioden viser at tett samarbeid med tjenesteapparatet, å bygge en relasjon med beboerne samt god koordinering av tjenester skaper trygghet i boforholdet. Trygghet bidrar igjen til at de mest vanskeligstilte kan mestre å bo. Videre har økt innsats og medvirkning medført færre klager og utfordringer i de aktuelle bomiljøene.
Føremålet med prosjektet var å få utgreidd om det er grunnlag for eit interkommunalt samarbeid om bruken av startlån, og korleis dette i så fall kan løysast innanfor trygge juridiske rammer. Utgreiinga viste at vertskommunesamarbeid var mest eigna. Kommunane i Nordhordland føretrekte likevel eit meir uformelt samarbeid om startlånet. I staden for eit formalisert interkommunalt samarbeid, ønskte dei minste kommunane ein arena for å utveksla erfaring og kunnskap om ulike sider av saksbehandlinga.
Unge med funksjonsnedsettelser eller nevrodivergens skal kunne bo mest mulig selvstendig, ha frihet til å velge sin egen bosituasjon og leve aktive liv. Dette prosjektet har kartlagt målgruppens utfordringer i overgangen til egen bolig og sett nærmere på tjenestebehov. Resultatet er forslag til to tiltak: en digital plattform "Helt mitt" for praktisk og emosjonell støtte og veiledning, og "Boligfadder" som følger opp den unge gjennom hele boligkarrieren frem til en trygg og god bosituasjon. Tiltakene viser også potensialet for å styrke målgruppens selvstendighet og behovet for et mer helhetlig samarbeid mellom tjenester.
Prosjektet har undersøkt boligkjøpsmodeller og hvordan de kan hjelpe barnefamilier inn på boligmarkedet i pressområder. Modeller som leie-til-eie fungerer for mange, men kan ikke løse alle boligbehov alene. Rapporten anbefaler økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samt et velfungerende leiemarked. Husbanken bør få en større rolle, og kommunene bør bruke eierrådigheten til å ivareta sosiale hensyn i utviklingen av egne tomter.
Bydelen Møllenberg i Trondheim har slitt med utfordringer som «hyblifisering», feststøy, forfall og at barnefamilier flytter ut. I prosjektet har Trondheim kommune laget mulighetsstudien Barnevennlige nabolag på Møllenberg, som utforsker tiltak på bolig-, nabolags- og bydelsnivå. Studien har resultert i en verktøykasse med tiltak for å gjøre Møllenberg attraktivt for barnefamilier, utnytte bydelens potensial og motvirke de identifiserte problemene.
Prosjektet konkretiserte en modell for hvordan etablere rimelige kunstnerboliger på en konkret tomt. Hensikten var å belyse hvordan det kan bygges med kvalitet og egeninnsats rettet mot en gruppe som er lavtlønnet og med utstrakt brukermedvirkning. Prosjektet viser hvordan rasjonalitet i byggesystem, modulære bygningsdeler og muligheter for selvbygging (lettvegger, overflatebehandling, kjøkkeninnsetting) gir muligheter for å realisere på lavt budsjett. Utfører: Kunstnerboligforeningen, samarbeid med Stor-Oslo Eiendom og Fragment arkitekter
Lom kommune har gjennom GNIST-prosjektet og støtte fra Husbanken arbeidet målrettet med bærekraftig bolig- og tomteutvikling på Kulihaugen. Resultatene inkluderer reguleringsplan, skisseforslag for varierte boligtyper, og innsiktsbasert analyse av boligmarkedet. Videre prioriteres politisk avklaring for gjennomføring, med fokus på flerfunksjonelle boligløsninger og langsiktig samarbeid mellom offentlige og private aktører.