Inntekt

Månedlige inntekter som lønn, pensjon, stønad og annet, blir hentet inn fra Skatteetatens a-ordning. For sent innrapporterte inntekter og korrigerte inntekter blir også hentet inn. Det er kontantprinsippet som gjelder. I en søknad for januar bruker vi alle skattbare inntekter som ble utbetalt i januar.

Det er utbetalingstidspunktet, ikke opptjeningstidspunktet, som er avgjørende. Dette gjelder også for feriepenger og etterbetalinger. Søker kan ikke endre inntekter vi har hentet fra a-ordningen, men i spesielle tilfeller kan vi endre opplysningene. Hvis de månedlige inntektene blir endret i a-ordningen etter vedtak, vil vi beregne saken på nytt med den nye inntekten (ny beregning) og sende søker et nytt vedtak.

Meldepliktig inntekter er inntekter som ikke automatisk blir meldt inn i a-ordningen. De må søker melde inn til Skatteetaten årlig. Søker må anslå disse inntektene. En tolvdel av meldepliktig inntekt blir tatt med i inntektsgrunnlaget for søknadsmåneden.

Meldepliktig inntekt kan være

• netto kapitalinntekt – renter, salg eller avkastning fra aksjer, fond, livsforsikring og liknende, inntekt fra utleie, gevinst av salg av bolig, tomt og annet minus kostnader. Det er et fribeløp på 6 205 kroner for hvert husstandsmedlem.
• personinntekt fra selvstendig næring. Cirka 2 prosent av bostøttemottakerne har næringsinntekt.
• samlet inntekt fra utlandet uavhengig av om søker skatter for den i Norge eller i utlandet. Søker skal oppgi sine forventete inntekter per 31.12 i inneværende år. I enkelte saker kan det være opplysninger om at formue og/eller inntekt fra utlandet ikke er tilgjengelig for søker. Dette kan særlig gjelde flyktninger. Dersom en person mottar løpende inntekter/pensjoner fra utlandet vil dette normalt komme inn på en konto som vil være tilgjengelig for søker, også i Norge. Formue på konto vil også normalt være tilgjengelig for søker. Dersom det skulle vise seg at inntekt eller formue fra utlandet reelt sett ikke er tilgjengelig for søker, og ikke vil bli tilgjengelig i overskuelig framtid, kan vi se bort fra slik inntekt og formue ved beregning av bostøtte.
• netto formue - brutto formue minus gjeld. Brutto formue kan være ligningsverdien av bolig og annen eiendom, bil, bankinnskudd og annet, og blir først fastsatt i skatteoppgjøret året etter. Søker må derfor anslå forventet netto formue.

Disse inntektene må oppgis med forventet størrelse per 31.12 i inneværende år.

Husbanken bruker opplysningene fra siste skatteoppgjør, hvis søker ikke oppgir nye opplysninger. Søker er selv ansvarlig for å sende endringsmelding når disse inntektene endrer seg vesentlig i løpet av året. Saker med meldepliktige inntekter vil bli etterkontrollert når skatteoppgjøret foreligger.

Barns inntekt og formue er ikke med i beregningen av bostøtte. Der formuen til barnet er lignet på foreldrene, må dette bli oppgitt slik at det kan bli trukket fra.

Benytt skjema:

Bostøtte – Opplysninger om barns formue – bokmål (PDF)

Bostøtte – Opplysninger om barns formue – nynorsk (PDF)

Det blir fastset ei omrekna inntekt som blir nytta ved utrekninga av eigendel, jf. § 4. Inntekta til husstanden, medrekna tillegg for formue, blir dividert med ei vekt etter kor stor husstanden er og korleis han er sett saman. Vekta til husstanden kjem fram ved å summere dei einskilde vektene til personane i husstanden. Første person i husstanden har vekta 1,0 og kvar einskild av dei andre personane har ei vekt på 0,13 dersom dei har fylt 18 år, og på 0,15 dersom dei er under 18 år. 

(Forskrift om bustøtte § 7)

Som et ledd i beregning av bostøtte tar vi hensyn til hvor mange personer husstanden består av. Dette blir gjort ved at den samlede inntekt til husstanden blir dividert på antall medlemmer i husstanden per situasjonsdato. Dette kaller vi vekting av inntekt. Det er den vektede inntekten som inngår i beregningen av egenandelen.

Den første personen i husstanden teller som vekttall 1. Deretter teller de øvrige personene som vekttall 0,13 per person, dersom de har fylt 18 år, og 0,15 dersom de er under 18 år.

• Eksempel: En husstand på tre personer der alle er over 18 år, med en samlet inntekt på 300 000 kroner får lagt til grunn en inntekt på 238 095 kroner ved beregning av bostøtte (300 000:1,26).
• Eksempel: En husstand på tre personer der to personer er under 18 år, med en samlet inntekt på 300 000 kroner får lagt til grunn en inntekt på 230 769 kroner ved beregning av bostøtte (300 000:1,30).

Skattefrie leigeinntekter skal reknast som inntekt.

(Forskrift om bustøtte § 5)

Søker skal oppgi skattefrie leieinntekter fra utleie. Dette kan både være utleie av rom i egen bolig eller utleie av en sokkelleilighet eller liknende. Det kan også omfatte inntekt fra skattefri utleie av fritidsbolig, og annen skattefri utleieinntekt.

I saker der søker leier ut rom i egen bolig er det viktig at kommunen sjekker at dette faktisk er to husstander, og at leietakeren ikke er i nær relasjon til søker.

All inntekt og formue i eller frå utlandet blir rekna med brutto beløp i norske kroner.

(Forskrift om bustøtte § 5)

Søker skal oppgi sine forventet inntekter per 31.12 i inneværende år.

I enkelte saker kan det være opplysninger om at formue og/eller inntekt fra utlandet ikke er tilgjengelig for søker. Dette kan særlig gjelde flyktninger. Dersom en person mottar løpende inntekter/pensjoner fra utlandet vil dette normalt komme inn på en konto som vil være tilgjengelig for søker, også i Norge. Formue på konto vil også normalt være tilgjengelig for søker.

Dersom det skulle vise seg at inntekt eller formue fra utlandet reelt sett ikke er tilgjengelig for søker, og ikke vil bli tilgjengelig i overskuelig framtid, kan vi se bort fra slik inntekt og formue ved beregning av bostøtte.