1. Generelt om startlån

1.1 Formål

§ 1 (Forskrift om startlån)

Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.

§1 (Forskrift om tilskudd til etablering)

Tilskudd skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Startlån og tilskudd til etablering skal være et tilbud om finansiering til boligformål som det vanligvis ikke gis lån til i ordinære kredittinstitusjoner.

Startlån og tilskudd kan gis til

  • anskaffelse av bolig til topp, eller fullfinansiering
  • refinansiering av dyre lån for å beholde boligen
  • utbedring og tilpasning av bolig

Formålet med finansieringen er at det skal bidra til gode løsninger for personer som er langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Hvor mye tilskudd som blir gitt avhenger av husstandens økonomi og hvor stort startlån husstanden kan betjene.

1.2 Hvem kan få lån og tilskudd til etablering?

Startlån og tilskudd til etablering gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål, jf. § 2 i begge forskrifter .

§ 3 (Forskrift om startlån)

Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner.

Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. I vurderingen skal kommunen legge vekt på om søkeren:

a) forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og

b) har benyttet mulighetene til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir.

Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.

Uavhengig av vurderingene etter annet ledd kan kommunen gi startlån i alle disse situasjonene:

a) husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid taler for det

b) husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden kan bli boende i boligen sin

c) boligsituasjonen hindrer mulighetene for å opprettholde et arbeidsforhold, eller hindrer utviklingen av det lokale næringslivet eller

d) lånet bidrar til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger.


§ 2 (Forskrift om tilskudd til etablering)

Husbanken kan gi tilskudd til kommuner som kan videretildele tilskudd til enkeltpersoner til etablering i egen bolig og til tilpasning av bolig for personer med nedsatt funksjonsevne. Tildeling fra kommunene gjøres etter en økonomisk behovsprøving.

Kommunen skal gjøre en individuell vurdering av lånsøkers behov for startlån og
eventuelt tilskudd til etablering. Tilskudd gis til husstander som ikke klarer å betjene et tilstrekkelig stort startlån. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på om muligheten for fast rente og lang nedbetalingstid er godt nok utnyttet.

Kommunen må foreta en bevisst prioritering innenfor sin ramme av lån og tilskudd slik at de mest vanskeligstilte prioriteres først. 

Det forutsettes at lånsøker forventes å ha langvarige problemer med å finansiere bolig. Med langvarig menes «noen år». Dette vil vanligvis være mer enn ett par år, og ca 5 år kan være et utgangspunkt. Dette må imidlertid avgjøres i det enkelte tilfelle. I tillegg forutsettes det at lånsøker har utnyttet sitt sparepotensial. Det innebærer at saksbehandler må ta stilling til om lånsøker har hatt mulighet for å spare opp egenkapital i tiden som har gått, og eventuelt hvor mye. Hvis sparepotensialet ikke er utnyttet, bør lånsøkeren oppfordres til å spare. Sparepotensialet kan beregnes ved å ta netto inntekt og trekke fra løpende boutgifter og nødvendig utgifter til livsopphold. Noen har ikke mulighet for å spare. Dette kan skyldes lav inntekt og/eller høye boutgifter. Barnefamilier som leier bolig har ofte ikke muligheter for å spare. For disse vil startlån og eventuelt tilskudd være eneste mulighet for å bli boligeiere.

Krav til langvarighet og utnyttelse av sparepotensialet er hovedregelen ved definisjon av målgruppen for startlån. Unntak gjøres for husstander som har barn, eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid taler for det. Hva som ligger i begrepet «særlige sosiale eller helsemessige utfordringer» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette kan f.eks. omfatte personer med nedsatt funksjonsevne, som har lav inntekt og små muligheter for å påvirke sin egen boligsituasjon de nærmeste årene.

Unntak fra krav om langvarighet og utnyttelse av sparepotensial kan også gjøres for personer som bor i kommunal bolig. Dette for å oppnår større gjennomstrømning og fristillelse av kommunale utleieboliger.

Unntak kan også gjøres der kjøp av bolig vurderes som eneste mulighet for å opprettholde lånsøkers arbeidsforhold, f.eks. ved stor avstand mellom jobb og bolig, eller der tilbud om startlån er den eneste muligheten for å sikre tilgang til nødvendig arbeidskraft. 

En eventuell refinansiering med startlån og tilskudd kan omfatte alle typer lån. Samlet lånebeløp må ikke overstige boligens verdi. Dersom husstandens totale gjeld overstiger boligens verdi bør husstanden søke gjeldsordning.

Kommunene kan fastsette eget regelverk i samsvar med forskriften. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering.

Begrensninger som følge av krav om botid i kommunen og regler som er til hinder for å finne gode løsninger tilpasset den enkeltes behov vurderes ikke å være i tråd med formålet for startlånordningen.

  • Startlån og tilskudd til etablering skal kun gis til privatpersoner.
  • Juridiske personer som stiftelser, selskaper, foreninger, borettslag og liknende, kan ikke få startlån og tilskudd.

  • Det er ikke et krav at søkeren skal ha norsk statsborgerskap for å få lån.
  • Personer med permanent oppholdstillatelse må vurderes på lik linje med norske søkere.

Startlån til EØS-borgere og nordiske borgere

Når søker har lovlig opphold i Norge, er kravene de samme som ellers for å gi startlån. Arbeidsinnvandrere kan møte særlige utfordringer på boligmarkedet. Kommunen bør vurdere om startlån er et godt virkemiddel til å sikre en egnet bolig.

Kommunen bør også vurdere om søker har behov for å eie egen bolig i Norge, eller om leiebolig er et bedre alternativ. Vurderingene vil på mange måter være de samme som gjøres ved søknad fra en norsk borger.

Alle EØS-borgere har rett til å oppholde seg/arbeide i Norge når de registrerer seg hos rette myndighet. Registreringsbeviset gjelder for en ubegrenset periode. Bestemmelsene om registrering trådte i kraft 1. oktober 2009. Nordiske borgere er unntatt fra registreringskravet. Etter tre år vil det kunne søkes om permanent oppholdstillatelse i Norge.

Fra 1.1.2010 er det innført varig oppholdsrett for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Dette gjelder etter fem år med rett til opphold i Norge uansett statsborgerskap.

Startlån til andre arbeidsinnvandrere

Arbeidsinnvandrere som ikke er nordiske borgere eller EØS-borgere, må søke om oppholdstillatelse. Oppholdstillatelse gir som hovedregel rett til arbeid. Dersom oppholdstillatelsen gjelder for ett år må kommunen vurdere om det er behov for å etablere seg i egen bolig.

Med en oppholdstillatelse på 5 år vil situasjonen være annerledes. Det er da større mulighet for at oppholdet blir varig, og at det vil bli søkt om permanent oppholdstillatelse. Det kan gis lån til denne gruppen. Forholdet til sikkerheten bør det i disse tilfellene tas ekstra hensyn til, da det kan være vanskeligere å innkreve et restkrav etter tvangssalg hvis personen flytter tilbake til sitt opprinnelige hjemland.

1.3 Hva det kan gis lån og
      tilskudd til etablering til

§ 4 (Forskrift om startlån)

Kommunen kan gi lån til

a) kjøp av bolig

b) utbedring og tilpasning av bolig

c) oppføring av ny bolig og

d) refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen

Boligen skal være egnet for husstanden, nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet. Kommunen kan bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Kommunen skal vurdere om samfinansiering kan oppnås.

Kommunen kan bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med tilskudd til etablering. Dette er tilfeller der husstanden ikke klarer å betjene et tilstrekkelig stort startlån, når mulighetene for fast rente og lang nedbetalingstid er godt nok utnyttet.

Lånet kan benyttes til kjøp av selveide helårsboliger og andre typer bygg som etter utbedring skal nyttes til bolig.
For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen.

Kombinasjonen, kjøp og utbedring, kan være et godt alternativ for enkelte husstander, dersom dette er den rimeligste løsningen. I så fall blir kostnadene både for kjøp og utbedring lagt til grunn ved vurderingen.

Forhåndsgodkjenning (Finansieringsbevis)

Kommunen kan gi en skriftlig godkjenning om at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig.

Forskjellige typer eierformer

  • frittstående selveierbolig
  • selveierbolig i seksjonssameie
  • borettslagsleiligheter
  • aksjeleiligheter

De forskjellige eierformene kjennetegnes ved at eier har ulike rettigheter og plikter.

Saksbehandler bør informere lånsøkere om hva de forskjellige eierformer innebærer. Forskjellige eierformene er beskrevet her.

Landbrukseiendom

Landbrukseiendom er en næringseiendom hvor boligen bare er en del av eiendommen. Som hovedregel vil derfor lån til landbrukseiendom falle utenfor formålet med startlån og tilskudd.

Unntaket fra dette kan være dersom det gjelder et småbruk hvor prisen på eiendommen ikke er høyere enn for en tilsvarende nøktern bolig i distriktet.  

 1.4 Oversikt over saksgangen

1.5 Taushetsplikt og fullmakt

All saksbehandling av startlån er omfattet av Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt § 13 og Offentleglova §13. Saksbehandleren har taushetsplikt overfor andre instanser og andre personer som ber om opplysninger i saken uten fullmakt fra søker.

Det anbefales å innhente kredittopplysninger om søkers betjeningsevne. Søker gir fullmakt til dette ved å skrive under på søknaden.

BEREGNING AV BETJENINGSEVNE /LÅNEUTMÅLING  »