To caser som belyser ulike problemstillinger

Case 1.

Ung ufør kvinne med nedsatt funksjonsevne. Hun bor i utgangspunktet hjemme hos foreldrene. Hun har en liten arbeidsinntekt fra en vernet bedrift i tillegg til trygdeytelsen. Arbeidsinntekten innebærer at hun kommer inntektsgrensen for bostøtte.
Utfordringer knyttet til case 1:

  • Tilgjengelige leieboliger vurderes som ikke tilpasset og ikke gode nok
  • Høy lånefaktor
  • Hvor stor andel av den totale tilskuddsrammen til kommunen kan forsvares brukt til én person?
  • Er det forsvarlig å eie?

Case 2.

Stor barnefamilie hvor han har varig trygdeytelse med bakgrunn i en psykiatrisk diagnose og hun har utnyttet sitt arbeidspotensiale ved siden av store omsorgsoppgaver med deltidsjobb. Familien har behov for en stabil og god bosituasjon.
Utfordringer knyttet til case 2:

  • Den kommunale boligen er ikke egnet for husstanden
  • Kommunal bolig = midlertidig bolig – fokus på gjennomstrømning
  • Det private markedet er dyrt og gir ustabile oppvekstvilkår     
  • Fullfinansiering av eid bolig vil gi høy lånefaktor
  • Sårbar økonomisk situasjon
  • Én usikker fremtidig inntekt

Ved hjelp av en kalkulator som beregner hvor høyt lån som kan betjenes med den kommunale leien, fratrukket fellesutgifter i evt. eid bolig, fremkom potensialet for kjøp av en mer egnet bolig, men - fullfinansiering av et evt. boligkjøp innebærer høy lånefaktor.

Mange av deltakerne i Husbankens seminar mente at det var et potensial for å gi startlån for å bosette de to case-husstandene i egen eid bolig.

Kritiske spørsmål

De to forskerne tok for seg noen kritiske spørsmål som har kommet fram i forbindelse med bruk av startlån til vanskeligstilte.

  • Har kredittvurderingen av startlånsøknader komme ut av kontroll eller er dette god boligsosial saksbehandling?
  • Hva med retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis?
  • Hva med lovverk og finansavtalelov. Bør ikke disse følges – selv om vi håndterer produktet Startlån?
  • Er det «dramatisk» å innvilge lån som er 4, 5 eller 6 ganger inntekt i gjeldsgrad? Forsvarlig eller uforsvarlig? 
  • Skal saksbehandler i kommunen unnlate å ha fokus på «bank-faget», som profesjonell aktør overfor en vanskeligstilt søker?
  • Kan det være slik at «gode råd og kreative løsninger» kan bli en skjebne for en svak søker som ikke forstår sitt eget beste?

Forskerne konkluderte med følgende:

Med utgangspunkt i forskningsresultatene, som vektlegger god økonomisk rådgivning i tillegg til konkrete beregninger av effekt på skatt, bostøtte og avdragsfrihet ved eventuell inntektsreduksjon, kunne forskerne tilbakevise kritikken i ett etter ett av ovennevnte spørsmål. Forsvarlig saksbehandling avhenger imidlertid av at saksbehandler har god kunnskap om tilgjengelige risikodempende virkemidler og at kommunen har et apparat for oppfølging og rådgivning og samarbeid.