Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Masteroppgaven ser på hvordan offentlig privat samarbeid kan føre til synergieffekter i områdesatsinger. Hvilke tiltak kan private aktører bidra med, og hva kan de oppnå av merverdi når de involverer seg i områdesatsinger?
Kommunene trenger oversikt over befolkningens behov for og tilgang av boliger i nåtid og framtid. Spesielt er dette viktig når det gjelder eldre og deres behov for tilpassede og tilgjengelige boliger. Det er utviklet modellverktøy til hjelp for kommuner i arbeid med analyser og planlegging. Rapporten inneholder eksempler på bruk av modellen i boligpolitisk planlegging.
Boligmarkedet favoriserer eiere og gir blant annet skattefordeler for personer med allerede god økonomi. Masteroppgave som ser på om det finnes alternative virkemidler til startlån som kan benyttes for å oppnå regjeringens mål om eieretablering av vanskeligstilte. Finnes det mulighetsrom i Husbankens låneordninger som kan stimulere private utbyggere til eieretablering av vanskeligstilte på boligmarkedet i Osloregionen?
Medvirkningsmetoder i kommunale planprosesser er sentrale for å skape et inkluderende og bærekraftig samfunn. Masteroppgaven har bidratt til innsikt for kommuneansatte og arealplanleggere i Strand kommune i arbeid med kommuneplanens arealdel for 2023-2035. Gjennom planarbeidet ønsker kommunen å legge til rette for flere inkluderende og bærekraftige lokalsentra. Innbyggermedvirkningen i prosessen ble gjennomført intervju med lokale råd, organisasjoner og sårbare grupper, og gjennom spørreundersøkelse blant allmennheten.
Masteroppgaven undersøker hvordan standarder påvirker ombrukspraksiser i byggeindustrien, og hvordan slike standarder fungerer som barrierer for en bærekraftig utvikling i byggebransjen. Studien gir innsikt i hvordan bransjestandarder påvirker industriens mulighet til å gjenbruke byggematerialer. Skaper dagens lovverk juridiske barrierer for ombruk av byggematerialer? Skaper krav om kostnadseffektivitet logistiske barrierer for ombruk? Er kvaliteten på tilgjengelig ombruksmateriale et hinder for ombruk?
Husbankens boligundersøkelse gir informasjon om befolkningens holdninger, preferanser og boligplaner. Datamaterialet er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Hovedtemaene i undersøkelsen er knyttet til befolkningens preferanser om valg av bolig, inkludert disposisjonsform, flytting, samt holdninger med hensyn til utbedring og tilpasning av bolig.
Prosjektet har undersøkt aspekter ved egeninnsats for leieboere i kollektive boligprosjekter. Prosjektet er basert på intervjuer og fokusgrupper med beboere i to pilotprosjekter for alternative boformer i Oslo kommune: Ormsundveien 14 og Enebakkveien 37. Resultatet skal være et ressursverktøy for å løfte fram erfaringer i forbindelse med Oslo kommunes program en tredje boligsektor.
Prosjektet har vurdert bostøttens innretning og effekter for brukerne og foreslår forbedring av ordningen. Prosjektet ble gjennomført av Bostøttealliansen ved hjelp fra analysebyrået Menon Economics. Viktige funn og konklusjoner er at inntektsgrensene og boutgiftstakene er for lave, at uføretrygdede behandles ulikt, og at bostøtten gjør det mindre gunstig å jobbe – for enkelte.
Norgeshus har utviklet et standardisert boligkonsept tilpasset personer med lidelser innen rus og psykiatri (ROP). Konseptet er utviklet i samarbeid med brukergrupper, forskningsmiljøer og norske kommuner. Det skal legge til rette for tilpassede og helsefremmende robuste boliger med god boligkvalitet, samtidig som boligene tåler hard bruk. Tegninger og spesifikasjoner for konseptet er tilgjengelig ved henvendelse til Husbanken.
Bydel Gamle Oslo skal være en pilot på utprøving av ulike boligsosiale løsninger. Dette prosjektet har sett på muligheter for en tredje boligsektor i bydelen. Flere aktuelle adresser er blitt vurdert, men også områder utenfor bydelen, som Ensjø og Grønlikaia.
Forskergruppa bak rapporten «Trygg bolig for en meningsfull hverdag» har vært tett på Trondheim kommunes utviklingsarbeid med å planlegge et bo- og tjenestetilbud, skreddersydd for personer med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko. Sentrale personer fra bolig- og tjenestetilbudet i fem andre storbyer er også intervjuet. Erfaringer og innspill fra prosessen er brukt inn i Trondheims planlegging av det nye bo- og tjenestetilbudet.
Kan utformingen av boligen bidra til hvordan personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) opplever sin bosituasjon? Gjennom intervjuer med ansatte og beboere i boliger i flere norske kommuner ser masteroppgaven på hvordan det bygde miljøet påvirker beboernes opplevelse av trygghet i egen bolig.
Hvilke føringer må kommunene forholde seg til ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og hvordan gjennomføres bosetting og boligsosialt arbeid i praksis? Hvordan lykkes de enslige mindreårige flyktningene i voksenlivet når de ikke lenger er underlagt kommunens omsorg og tjenester? Masteroppgaven ser på hvordan lovverk, statlige føringer og kommunenes lokale forutsetninger legger grunnlaget for hvordan gruppa integreres i det norske samfunnet.
Hvordan forstår statlige aktører begrepet «bærekraft»? Hva er deres rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn? Hvordan tolker de begrepet og omsetter det til praksis i politiske prosesser? Hvordan setter de bærekraft på dagsorden? Gjennom dokumentstudier og dybdeintervju gir masterstudien innsikt i hvordan statsapparat, kommune og utbyggere forstår og fortolker bærekraft, hvordan de forholder seg til hverandre og verden rundt.
Kan tomme kommunale boliger i Trondheim bli et pilotprosjekt for den tredje boligsektor? På Fargemarka ønsker en aksjonsgruppe å etablere alternative boformer i kommunens tomme bygninger. Kommunen har vedtatt å samarbeide med aksjonsgruppen, men prosjektet strandet på grunn av økonomiske hindringer. Hvordan kan et slikt prosjekt realiseres? Hvilke virkemidler må til og hvordan kan hindringer ryddes av veien?
Denne rapporten presenterer en kartlegging av utviklingshemmetes bosituasjon anno 2021, og den beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag. Et viktig formål er å se både utviklingen og situasjonen opp mot de politiske målsetningene på feltet, ikke minst fordi det har vært reist spørsmål ved om utviklingen de senere år har ført oss lenger unna de politiske målsetningene.
Hvordan sikre en integrert og representativ befolkningssammensetning innenfor framtidens fortettingsområder? Og hvordan legge til rette for barnefamilier, unge og husstander med lave og midlere inntekter slik at de også får innpass i samsvar med egen økonomi og egne preferanser? Prosjektet har hentet inn og tolket tilgjengelig relevant kunnskap, og pekt på områder og temaer som bør undersøkes og utvikles videre.
En kvalitativ studie av politikk og praksis ved anskaffelse, avhending og tildeling av kommunalt disponible utleieboliger for vanskeligstilte barnefamilier i Trondheim kommune
I denne masteroppgaven har fokuset vært rettet mot problemforståelsen i Oslos kommunale boligpolitikk. Formålet med oppgaven har vært å undersøke om det har vært endring og/eller kontinuitet i problemforståelsen over en lengre tidsperiode
I Oslo skal vi ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo, med aktiviteter og opplevelser for alle, rikere naturmangfold og kort vei til flotte friluftsopplevelser.