Slitne boliger får nytt liv

SINTEF ønsker å inspirere byggenæringen ved å vise fram oppgraderte boliger som har fått både redusert energibruk, et arkitektonisk løft og bedre bomiljø.

En ny rapport fra SINTEF viser tolv norske oppgraderingsprosjekter hvor det er lagt stor vekt på arkitektur, bokvalitet og bomiljø.

Ikke bare energieffektivisering
Rehabilitering, oppgradering og transformasjon av boliger og boligområder handler ikke bare om bygningstekniske problemstillinger, men også om sosiale og samfunnsmessige forhold. Flere rehabiliteringsprosjekter har de siste årene fokusert på aspekter som byggeskikk, verneverdi, tilgjengelighet, mangfold og arkitektonisk kvalitet, i tillegg til redusert energiforbruk og klimagassutslipp. 

-Vi bygger ikke boliger for å spare energi, men for å skape gode rammer for folks hverdagsliv, sier forsker Solvår Wågø i SINTEF (bildet).

Regenerativ design er en tilnærming til en helhetlig, grønn bygningsforvaltning og -praksis, og kan oversettes med helende, reparerende og revitaliserende. Den regenerative tilnærmingen knytter problemstillinger rundt energibruk og klimautslipp sammen med boligsosiale og samfunnsmessige utfordringer. 

- Basert på prinsippene for regenerativ design har vi utviklet ti veiledende målsettinger for oppgradering av boliger, forteller forsker Solvår Wågø i SINTEF. 

De ti målsettingene er:

1. Oppgradere bygningens klimaskall 
2. Forbedre systemet for oppvarming og kjøling
3. Øke bokvaliteter
4. Aktivere naturlige systemer og effektivisere tekniske systemer
5. Redusere energibruk 
6. Bevare kulturhistorisk verdi
7. Støtte utvikling av biologisk og sosialt mangfold
8. Redusere avfall og øke gjenbruk
9. Påvirke atferd
10. Vitalisere sosiale og fysiske omgivelser

Eksempelsamlingen fra SINTEF viser hvilke tiltak som er gjennomført for å nå disse målsettingene i de tolv oppgraderingsprosjektene.
De tolv eksemplene består av:

  • fem eneboliger hvor ombygging, tilbygg, energioppgradering og fornyet arkitektonisk uttrykk er tema
  • to boligblokker der oppgraderingen har vært viktig for bydelen
  • tre transformasjonsprosjekter hvor gjenbruk av bygningsmasse, energioppgradering, bymiljø og vitalisering er i fokus
  • to eksempler på energioppgradering av boliger der vern av kulturhistoriske verdier har stått sentralt. 

Målgruppen for eksempelsamlingen er arkitekter, arkitektstudenter, boligeiere, boligbyggelag, eiendomsaktører og andre som er involvert i oppgraderingsprosjekter. 

- Vi ønsker at de tolv prosjektene kan være til inspirasjon for alle som står overfor en oppgraderingsoppgave, og at flere vil velge en regenerativ tilnærming, sier Wågø.

Utviklingen av eksempelsamlingen har blitt finansiert av Husbanken.