Oppgraderte til passivhusstandard

I 2012 bestemte Livia Dickie og familien å oppgradere sin enebolig til passivhusstandard. Oppgraderingen ble ferdigstilt i 2014, og nå er det lagd to filmer om oppgraderingen.

Livia Mary Dickie fra Australia bosatte seg i Rauma kommune for å dyrke sin lidenskap for basehopp. For to år siden tok de sats og har nå oppgradert sin bolig til passivhusstandard. Boligen var en tidstypisk enebolig fra 1981, men etter oppgraderingen er alle utvendige spor fra 80-tallet borte. Livia er fra Australia og ønsket seg en bolig som kunne holde godt på varmen. –Jeg trodde nordmenn var opptatt av å isolere husene sine på grunn av klimaet, og jeg er litt overrasket over at ikke finnes mange eksempler som dette, sier Dickie. 

​Fra 80-tallshus til passivhus. Se filmen fra Snøball-film. 

Ett år etter oppgraderingen har Livia og familien erfart hvordan boligen fungerer til alle årstider. 
-Det har vært deilig. Huset er varmt i alle rom hele tiden. Vi har fortsatt ikke gulvarme i førsteetasjen, så det har vært litt kaldt enkelte steder, men da har vi bare tatt på oss en genser, sier Dickie. 
I tillegg til bedre komfort er eneboligens energiforbruk vesentlig redusert.
-Vi bruker nå samme mengde strøm som i en leilighet. 

Kostnadene for energioppgraderingen ble på ca 1,8 millioner kroner. 
-Det inkluderer nytt tak, ny utvendig kledning, nye vinduer og dører, nytt gulv i kjelleren, frisk ny luft i ventilasjonsanlegget, varmepumpe med gulvvarme pluss isolering og tetting, sier Dickie. 
Hvorfor oppgradere til passivhus? Se intervjuet med Livia Dickie og Cato Nordbakk i filmen produsert av Snøball-film. 

-Hvis man har en bolig fra 80-tallet eller tidligere og er fornøyd med beliggenhet, men vil ha et behagelig innvendig klima uten å bygge på nytt så anbefaler jeg andre å oppgradere boligen til en høyere energistandard. Nå har vi oppgradert et hus vi kan trives i over lang tid, uten at vi behøver å tenke på senere oppgradering, sier Dickie. 

Svært tett
Boligen ble trykktestet våren 2014. Etter noen utfordringer knyttet til murpipa og et kjellervindu oppnådde boligen et lekkasjetall på 0,394 som er et særdeles godt resultat for en eksisterende bolig. Kravet til passivhusstandard er 0,6, mens kravet i dagens tekniske forskrift er på 2,5. 

-Sammenlignet med nye hus er dette et veldig lavt tall. Det laveste lekkasjetallet jeg målte på en trykktest var på 0,25, men det var på en ny bolig. På vanlige nye eneboligprosjekter er det ganske vanlig med lekkasjetall på rundt 1 til 1,5, sier sivilingeniør Bjørn Olav Brevik som trykktestet boligen. 

Etterisolerte hele bygningskroppen 
Bedriften som stod for tømrerarbeidene er i ettertid fornøyd med oppdraget, og var med på å utvikle løsningene sammen med arkitekten og huseieren.  

-Dette var en interessant jobb for vårt byggmesterfirma, og vi er fornøyde med sluttresultatet og er glad for at også huseierne er fornøyd. Vi hadde en god dialog med både arkitekten og huseierne om hvordan vi skulle finne de beste løsningene for denne oppgraderingen, sier Inge Jan Gridset, daglig leder i Byggmester Gridset AS.

I taket på eneboligen var det tidligere 15 cm med isolasjon. På det gamle taktroet har man lagt en dampbrems og blåst inn 35 cm med isolasjon liggende mellom I-bjelker som skal bære det nye taket. Under kjellergulvet var isolert med 5 cm fra før av, 12,5 cm med Neopor er lagt flytende på gulvet for å forbedre isolasjonen mot grunnen. På veggene er det skrudd fast 25 cm med isolasjon utenpå det eksisterende stenderverket som har 10 cm isolasjon fra før.  På kjellermuren er veggene isolert med 25 cm isolasjon. I tillegg ble det lagt ny drenering rundt boligen. I tillegg er det satt inn nye vinduer og ett ventilasjonsanlegg som tilfredsstiller kravet i passivhusstandarden. 

For å dekke kravet om fornybar energi til oppvarming av vann skal de installere ei luft til vann-varmepumpe som skal sørge for oppvarming i gulv og forvarming av varmtvann.