Energiberegning for eldre boliger - «Skjematisk nøysom beboer»

I forbindelse med prosjektet "bærekraftig klimaforbedring av eldre hus", i regi av Fortidsminneforeningen, har Husbanken finansiert og utviklet et forslag til en alternativ pakke med standardiserte inndata: «Skjematisk nøysom beboer».

I eldre bolighus er det en tendens til at reell målt energibruk, er lavere enn beregnet energibruk. En vesentlig grunn til dette ser ut til å være måten mange beboere bruker boligen, med lavere temperatur i noen rom, nattsenking, mindre luftskifte når ingen er hjemme o.l. Dårlig isolerte, lite energieffektive boliger stimulerer i større grad til slik adferd.

Det kan derfor være nyttig å få etablert noen standardiserte forutsetninger (inndata-pakker) for energiberegning som avspeiler annen beboer-adferd enn det som kommer til uttrykk gjennom vanlige standardiserte inndata for bruk i kontrollberegning mot offentlige krav (NS 3031). Hensikten med dette ville være å illustrere hvilke nivåer av energibruk som kan tenkes opptre med relativt nøysomme, bevisste eller dyktige beboere, altså beboere som av ulike grunner bruker boligen på en slik måte at den totale energibruken i drift blir lav. Dersom en slik pakken kunne bli en del brukt, kunne denne etter hvert bli en nyttig referanse, som kan bidra til å kaste lys over ulike bygningers reelle energimessige potensial, med ulike måter å bruke boligen på.

I prosjektet Bærekraftig klimaforbedring av eldre hus, har Husbanken utviklet et forslag til en slik alternativ pakke med standardiserte inndata: «Skjematisk nøysom beboer». Denne er mest relevant for energiberegninger på gamle, relativt lite energieffektive boliger. Pakken med forutsetninger (inndata) er ikke ment som en erstatning for standardiserte inndata fra NS3031, men som et supplement, for å kaste lys over boligens potensiale og energibruk, med ulike måter å bruke boligen. 

Dersom en skal sammenlikne ulike boliger eller konsepter, kan beregning både med «Skjematisk nøysom beboer» og med NS 3031, være opplysende.

«Skjematisk nøysom beboer», forslag til inndata for energiberegning.  (Småhus)

  Nøysom beboer  NS3031    Forutsetning
Driftstid oppvarming, belysning og utstyr 16/7/52  16/7/52     
Driftstid ventilasjon  16/7/52  24/7/52    1
Driftstid varmetilskudd personer  24/7/52  24/7/52    
Luftmengde i driftstid  1,2  1,2*  m3/hm2  
Luftmengde utenom driftstid  0,5  1,2*
 m3/hm2
 2
Temperatur i fullt oppvarmede rom, i driftstid  21 21   ° C  
Temperatur i delvis oppvarmede rom, i driftstid  14  21  ° C
 3
Temp. i fullt oppvarmede rom, utenom driftstid  17  19  ° C
 4
Temp. i delvis oppvarmede rom, utenom driftstid  10  19  ° C
 5
Energibruk belysning  11,4  11,4  kWh/m2år  
Energibruk elektrisk utstyr  11,4  11,4
 kWh/m2år
 
Energibruk til varmt tappevann  17,5  17,5  kWh/m2år
 6
Varmetilskudd belysning   25  29,8  kWh/m2år
 
Varmetilskudd el-utstyr  11,4  11,4
 kWh/m2år
 
Varmetilskudd personer  10,5  10,5
 kWh/m2år
 
Andel av BRA definert som fullt oppvarmet  50 100   %  7

*Boenheter der A < 110 m2: 1,6 – 0,007 x (A – 50)

Forutsetning / begrunnelser for avvik fra NS 3031:

  1. Materialer og innbo med lite avgassing. Beboerne på jobb og skole på dagtid.
  2. Materialer og innbo med lite avgassing. Stort luftvolum pr. beboer.
  3. Gang, kott soverom o.l. har lavere temperatur i fyringssesongen.
  4. Nattsenking kan gi store utslag (og ha stor effekt) dersom huset er dårlig isolert.
  5. Nattsenking kan gi store utslag (og ha stor effekt) dersom huset er dårlig isolert.
  6. Få beboere, i forhold til areal. Litt kortere dusjer. 2/3 av NS3031.
  7. Utstrakt bruk av temperatur-soning i fyrings-sesongen. Mange gamle hus er godt tilrettelagt for dette. Brukerne er mer motivert for temperatur-soning når det er mye å vinne på det (dårligere isolert).

Tilpasset nøysom beboer?

I tillegg til «Skjematisk nøysom beboer» kunne det også være en idè å etablere en pakke som ikke er fullt så skjematisk, og som i litt større grad tilpasser seg den aktuelle bygningen, og den aktuelle beboergruppen. For eksempel kalt «Tilpasset nøysom beboer».
For eksempel kunne andelen BRA som er fullt oppvarmet være definert som: stue, kjøkken og bad, resten er «delvis oppvarma». Hvor stor andel dette utgjør vil da variere avhengig av utformingen av den aktuelle boligen.

Evt. kunne noen verdier være en funksjon av antall beboere, f. eks:

  • vann til varmt tappevann?
  • luftmengder ventilasjon i driftstid?