En kommune på hugget

Når det ble kjent i bygda at kommunen skulle bygge fire småhus for vanskeligstilte, kom det inn fire muntlige innsigelser, to av dem var meget skeptisk til planene. Da stilte ordføreren selv opp og sa klart ifra at prosjektet skulle gjennomføres.

Ordføreren la til grunn at boligene skulle bemannes, og at beboere vil få god oppfølging. Slik vil dette botiltaket bli et godt og trygt alternativ både for beboerne og nærmiljøet. Klagene tok aldri helt av, og folk har forstått at det er mer positivt for de det gjelder å bo sentralt enn langt inni skogen. Det siste har kommunen dårlig erfaring med.

Godt forankret i ledelsen
Kommunens ledelse ble involvert i Blakstadtmodellen fra starten av, og i tillegg til kommuneleder Svein Setekleiv har Jarle Knutsen vært sentral gjennom hele prosessen. Han er virksomhetsleder for velferd, barnevern og helse (VBH) i Froland kommune og har jobbet tett med arkitekten og satt mange av rammebetingelsene til boligene etter brukernes behov.


Jarle Knutsen er virksomhetsleder for velferd, barnevern og helse (VBH) i Froland kommune. Foto: Husbanken

- Vi har kommet frem til at små, trivelige hus med minst mulig knapper og teknikk gjør at det blir mindre kaos i hjemmet. Alle detektorer og lignende legges skjult. Materialene må være robuste, husene skal ha bare ett soverom, og beliggenheten skal være sentral. Det er viktig av boligene er ordinære uten institusjonspreg, og at de ligger nært kommunen med tanke på oppfølgingstjeneste, forteller Knutsen.

Som sendt fra oven
Froland kommune kjøpte tomta i Nidelvveien med tanke på boligsosial bygging. Beliggenheten var ideell, og rett over gaten var ”Treff 28”, et lavterskeltilbud til mennesker med psykiske problemer. Likevel stoppet arbeidet opp fordi prosjektet ikke var noe forbilde som kunne utløse prosjekttilskuddene de trengte.

- Når ideen om Blakstadmodellen kom seilende fra Husbanken, tente vi umiddelbart. Det var nesten som sendt fra oven, og det utløste mye energi hos oss etter mange mislykkede forsøk, forteller Jarle Knutsen.

Med kombinasjonen energi, universell utforming og kompetanseløftet til skolen i tillegg til det boligsosiale, ble det enklere å forankre prosjektet hos politikerne. Kommunen brukte bare ni dager fra første møte med Husbanken til saken var regulert og enstemmig vedtatt i kommunestyret i juni 2009.

- Vårt behov for boliger har blitt tydeligere gjennom dette prosjektet, og Blakstadmodellen er nå førsteprioritet i omsorgsplanen vår frem til 2015, sier Knutsen.

Satser sosialt
Froland kommune har vært tidlig ute med å tenke bolig inn i sosial- og helsetjenester på individnivå, og de har vært en flittig bruker av startlån og andre økonomiske virkemidler i flere år. Erfaringene deres er at det er god samfunnsøkonomi og godt sosialt arbeid at kommunen tar en økonomisk risiko for å hjelpe såkalt vanskeligstilte og hjemløse med bolig og ikke minst øke boevnen til den enkelte.

- Vi har sendt de ansatte på kurs, vi har refinansiert og fullfinansiert med startlån og ordnet boliger til de som var på vei ut fra fengsel. I tillegg har vi hatt en boteknisk veileder som har hjulpet med reparasjon og utbedring så de som sliter mest kunne beholde boligene sine og ha en verdig standard hjemme, sier Knutsen.

I alt boligsosialt arbeid i Froland kommune inkludert Blakstadmodellen, er det tre målsettinger som gjelder.

1) Gjøre beboeren i stand til å klare de økonomiske utgiftene sine
2) Stimulere beboeren til å ta godt vare på boligen sin
3) Hjelpe til med nettverk og involvering i lokalsamfunnet

- Vi prøver å ta hensyn til hele menneskets behov, det gir mange ekstra sosiale og helsemessige gevinster. Sånn sett har strategien vært vellykket selv om det fortsatt mangler en del både hos oss og hos dem vi jobber med. Tore Olsens (boteknisk veileder) innsats med å få boligen i stand oppleves for mange som å få livet sitt mer på plass. Det øker faktisk livskvaliteten, sier Jarle Knutsen i Froland kommune.