Reduksjon av varmetap er viktigst

Grimstad: Aktuelle tiltak for rehabilitering av 70-tallsboligen var tema på det andre frokostmøtet for Moltemyrprosjektet. Ingeniørstudentene har diskutert seg fram til løsninger som vil redusere energibehovet kraftig og som samtidig er kostnadsbesparende.

Utgangspunktet var tilstandsanalysen av boligen som ble presentert 31. mars, hvor det blant annet kom fram at energiforbruket er 52.000 kWt, og at nesten all energi som brukes til romoppvarming lekker ut igjen.

For å løse ulike utfordringer og nøste i mulige tiltak, startet studentene nederst i kyotopyramiden, nærmere bestemt med «hvordan redusere varmetapet» og med passiv standard som siktemål.

Etterisolering

I denne kommunale utleieboligen er det 4 cm isopor i gulv mot grunn, 25 cm lett betongblokker i første etasje, 10 cm mineralull i ytterveggene i andre etasje og 10 cm i yttertaket. Rehabiliteringen omfatter også ombygging fra én til to boenheter med full universell utforming i hver etasje. Det stiller krav til lyd- og brannisolering i etasjeskillet, noe som reduserer innvendig takhøyde og dermed begrenser mulighetene for etterisolering av gulvet i første etasje.

Både takhøyde og gulv mot grunn er en stor utfordring i kombinasjonen mellom å redusere kuldebroer, holde lave kostnader og oppnå kravet til . Det er kostbart å pigge opp et betonggulv når man ikke vet hvor dypt fjell og rørføringer ligger i bakken under huset. Studentene har derfor anbefalt å beholde eksisterende gulv og foreslår følgende tiltak:

  • Legge radonduk mot eksisterende gulv
  • Legge 5 cm SPU isolasjon (polyuretan) over hele gulvet
  • Kantisolere med 10 cm rundt sålen for å begrense kulde fra å komme inn under huset 

Med disse tiltakene har studentene simulert ny for gulvet til 0,16 W/m2K (minstekrav i TEK10 er 0,15). NS3100 for lavenergi- og passivhus åpner for omfordeling av u-verdier fra et sted i bygningen til et annet. Studentene har derfor lagt inn mer isolasjon i yttertaket for å dekke inn manglende i gulvet. Av de mulige løsningene foreslår de følgende etterisolering i yttertak og -vegger:

 

  • Horisontal isolering i taket med 60 cm sprøyteisolasjon, gir en på 0,06 W/m2K (minstekrav i TEK10 er 0,13).
  • Legge OSB3 plater med vindtetting utenpå eksisterende yttervegg, fungerer som skruefeste for utenpåliggende isolasjonssystem i tillegg til avstivning 
  • Legge 20 cm Rockwool FlexSystem vegg (kuldebrofri) utenpå OSB3 platene
  • Legge OSB plater innvendig som diffusjonsbrems
  • Fore på 50 cm muneralull i et eget innvendig sjikt        

Diffusjonsplast har tradisjonelt vært mye brukt innvendig i norske bygg. Ved rehabilitering av eldre bygg med høye ambisjoner om energireduksjon, reduserer bl.a. etasjeskillet mulighetene for et kontinuerlig tett plastsjikt innvendig. Derfor anbefaler studentene en diffusjonsbrems i form av OSB plater som lar noe fukt vandre gjennom konstruksjonen og ut. Her er det avgjørende å bruke en vindtetting som minimum 10 ganger så diffusjonsåpen som de innvendige OSB platene for å unngå at fukten stanser opp inni veggen.

Vindtetting

Kontinuerlig vindtetting rundt hele bygningskroppen er utfordrende i eksisterende bygg, spesielt i gulv, overganger og etasjeskiller. I dette 70-tallshuset med W-takstoler vil det være en god løsning 

  • å kappe raftekassene 
  • ta av hele taktekkingen
  • trekke en kontinuerlig vindtetting på utsiden av yttervegg, over takbjelkene og ned på andre siden

Det betyr at det må legges helt nytt tak, nye raftekasser, og huset får et uluftet kaldloft.

Det er også en mulighet å la raftekassene stå og trekke vindtettingen rundt dem. Det vil derimot ikke være nok å trekke vindtettingen over isolasjonen som ligger horisontalt i taket på grunn av alle fagverkene som bryter det kontinuerlige sjiktet, skaper kuldebroer og bryter tettesjiktet.

Studentgruppa ved fornybar energi på UiA diskuterte ulike løsninger for å tette og isolere 70-tallshuset. Fra venstre: Jo Hylje Rasmussen, Bjørn Linde Pedersen, Kristian Matre og Audun Hammerseth. Foto: Husbanken

Vinduer og dører

Det har etter hvert blitt mange leverandører som tilbyr vinduer og dører med u-verdier som tilfredsstiller kravene til passiv standard. Med et såkalt passivhusvindu oppnår man mindre , bedre komfort, men kostnaden er noe høyere enn for eksempel et TEK10 vindu. Alle vinduer og dører i 70-tallshuset må skiftes, så blir det en avveining mellom kostnad og energigevinst/komfort som avgjør hvilken kvalitet det blir.

Plasseringen av vinduer i veggen er også sentralt. Med FlexSystem isoleringen i ytterveggene har studentene kommet fram til at vinduene bør plasseres i samme sjikt som vindtettingen, hovedsakelig for å hindre at vann renner inn i konstruksjonen ved eventuelle lekkasjer. 

SINTEF Byggforsk anbefaler generelt at vinduer plasseres lenger inn for å oppnå best mulig og mindre rim i overgangen natt/dag på vinterstid.

42 deltakere fra ulike sider av byggebransjen deltok på det andre frokostmøtet på UiA 19. mars for å lære om rehabilitering av eldre eksisterende bebyggelse. Foto: Husbanken

Ventilasjon

Rehabiliteringen av 70-tallshuset er en hovedombygging som skal byggemeldes, og da er det TEK10 som er minstekravet. I TEK10 inngår . Studentene diskuterte de tre ulike typene av balansert ventilasjonsanlegg som finnes i dag.

En roterende varmeveksler har høy virkningsgrad, det oppstår ikke rim innvendig når kald luft trekkes inn, og vedlikeholdsbehovet er på middels nivå. Det er ikke stor kostnadsforskjell fra et vanlig anlegg til en slik høyeffektiv varmeveksler, derfor anbefales dette når man først skal gjøre en slik installasjon.

Lønnsomhet

Når man først skal totalrehabilitere en bolig, er merkostnadene lavere ved å gå for en høyere energistandard. Men ekstratiltakene skal lønne seg ved bedre komfort, lavere energikostnader og en akseptabel nedbetalingstid. Dette vil være et sentralt punkt i Moltemyrprosjektet og tema på frokostmøtet 23. mai.


NB! Denne artikkelen beskriver en diskusjon fram mot aktuelle energiøkonomiske løsninger i dette aktuelle 70-tallshuset. Hvilke løsninger og produkter som velges til slutt samt kostnader, blir klart til det tredje frokostmøte 23. mai.