Rehabiliterer til høyeste energikarakter

I Moltemyrprosjektet er selve rehabiliteringen godt i gang. 25 byggfagelever rullerer på arbeidet med å tette og isolere den 47 år gamle eneboligen i Arendal. Når huset er ferdig, består det av to boenheter med energikarakter A, rehabilitert etter TEK10.

Husbanken har tidligere omtalt Moltemyrprosjektet som videreføringen av Blakstadmodellen, fra nybygging til rehabilitering med hovedfokus på energi. Prinsippene om å redusere varmetap ved grundig tetting, tilleggsisolering og med varmegjenvinning er de samme. Utfordringene og energibesparelsene er derimot større ved rehabilitering av eksisterende bygg.



Den kommunale eneboligen fra 1967 i Moltemyrsvingen i Arendal er utflyttet, alt inventar er revet, og oppbygningen av nye vegger med tetting og isolering er godt i gang. Foto: Arendal Eiendom KF.

Realistiske tiltak 
I forprosjektet fra 2013 anbefalte en gruppe ingeniørstudenter fra UiA Grimstad en tiltaksliste for å kunne rehabilitere det tidstypiske 60-tallshuset til energikarakter A. De konkluderte også med at det ikke var økonomisk forsvarlig å gå hele veien til passiv standard. 

Energikarakter A er fortsatt et realistisk mål, selv om det var ikke hensiktsmessig å gå lenger enn dagens byggtekniske forskrift TEK10 for selve bygningskroppen. Årsaken er blant annet kravene til lyd- og brannisolasjon i etasjeskillet, samt at tilleggsisolering av gulv på grunn medfører minskning av romhøyder.


Sven Aanonsen (øverst), Mads Kværnvik (nederst) og Simon Simonsen er tre av totalt ti elever i en nyopprettet VG3-klasse som jobber med rehabiliteringen av 70-tallshuset hver dag. Foto: Arendal Eiendom KF

Typiske utfordringer
For unngå for lave romhøyder, er det nødvendig å begrense tykkelsen på tilleggsisolasjon i gulv på grunn til 50 mm. Dette betyr i praksis at minstekrav til gulv på grunn ikke oppnås.

-Det er viktig å poengtere at tiltaket likevel oppnår energimerke A, fordi øvrige løsninger er gjort bedre enn kravene. Tiltaket får faktisk bedre verdier for samlet varmetapstall og energiforbruk, enn hva dagens krav tilsier, forteller Jan Tveite hos BGM Arkitekter.

Dersom huset ikke skulle deles inn i to boenheter, hadde kravene i etasjeskillet falt bort, og kjellergulvet kunne isoleres opp nok til å tilfredsstille gjeldende krav.

-Vindusarealet utgjør over 20 %, og derfor måtte vi omfordele ved å bedre U-verdien i øvrige konstruksjoner, dører og vinduer. Dersom U-verdier i vinduer og dører bedres ytterligere, vil dette gi et bygg som kun er marginalt dårligere enn lavenergikrav, sier Tveite.

-Dette er typiske utfordringer man kan møte i slike rehabprosjekter, forteller han.

Med universell utforming i og inn til begge boenhetene, skulle prosjektet også fint kunne tilfredsstille Husbankens skjerpede tiltakskrav.
  Figur 1: Revidert situasjonsplan med bl.a. ny innkjørsel og inngang til 2. etasje klargjort for løfteplattform. Skisse: BGM Arkitekter AS

Detaljbeskrivelser
I arkitektens arbeidstegninger fremgår det hvordan nye yttervegger, -tak og gulv mot grunn skal bygges opp lag for lag, hva som beholdes og hva som er nytt. Her er de viktigste punktene i et energiperspektiv:

Tiltak  Kvalitet
Skifte vinduer og dører   1,1 (minimum)
Isolere gulv mot grunn  SPU 50 mm isolasjonsplater med radonsperre
Isolasjon av yttervegger i tre, og diffusjonsplast  Rockwool Flexvegg uten bindingsverk 100 mm + 50 mm innersjikt, samt ny isolasjon i eksisterende reisverk (98 mm) i øvre etasje. Totalt: 250 mm isolasjon
Isolasjon av yttervegger i mur, og diffusjonsplast Rockwool Flexvegg uten bindingsverk 100 mm på utside mur, og 50 mm isolasjon på innside mur.
 Isolering av yttertak 300 mm isolasjon mot himling

Detaljtegning av gulv mot grunn og overgang til yttervegg i underetasje (PDF). 
Detaljtegning av yttervegg i øvre etasje og overgang til yttertak (PDF).

Bærende konstruksjon og betonggulv uendret
I oktober 2013 var byggesøknad og annen nødvendig dokumentasjon på plass. Da VG2-elevene hadde satt opp brakker og inngjerdet området, begynte rivingen av innredning og eksisterende isolasjon.

Alle bærende konstruksjoner og betonggulvet i 1. etasje er beholdt uendret, kun forsterket der det er nødvendig mht ny utforming og planløsning. Bygget har holdt god stand etter sin tid, og det har ikke forekommet lekkasjer, råte eller andre skader av betydning.

Siden dette er et eksisterende bygg, har deler av detaljprosjekteringen blitt gjort i takt med fremdrift av rivearbeidene, slik at detaljering samsvarer med konstruksjonene som avdekkes.

Kostnader
Prosjektet er et spesielt samarbeid mellom kommunen, en videregående skole som utførende og ulike private og offentlige aktører. Derfor blir kostnadsberegningene en sammensatt oppgave.

-For byggmestere og huseiere er det kanskje mest relevant å vite hva en slik energirehabilitering ville ha kostet i et helt ordinært tilfelle hvor ett firma har gitt en totalenteprise. Da snakker vi om byggekostnader på cirka 2,5 millioner kroner inkludert all innredning i to boenheter. Det sier seg selv at offentlige tilskudd er svært velkomne, sier prosjektleder Terje Aasbø i Arendal Eiendom KF.

Huset ble taksert til 1,5 millioner kroner før rehabiliteringen startet.

Klasserom på byggeplassen
Når vi er på befaring, er det tre VG3-elever som holder på å plate utenpå eksisterende reisverk før vindtetting trekkes utenpå der igjen, og isolasjon legges på begge sider (se detaljtegningene ovenfor).

-Vi hadde en samling i starten med alle elevene hvor vi gikk gjennom tegninger og energiambisjoner. Det er bra å kombinere klasseromsundervisning med praktisk arbeid i huset. Da har elevene lettere for å forstå hva de skal gjøre og hvorfor, ikke bare gjøre det de får beskjed om, sier faglærer i byggteknikk ved Sam Eyde vgs, Torben Rytter Johansen.


Den ene brakken på byggeplassen er innredet som klassesom. Her foregår den teoretiske undervisningen vegg i vegg med selve rehabiliteringen av bygget. Foto: Arendal Eiendom KF

Kvalitet og grundighet
Skolen har 15 VG2-elever som rullerer mellom byggeplass to dager i uken, fellesfag og utplassering, og ti elever i en nyopprettet VG3-klasse, inndelt i to grupper som kun jobber på huset.

-Kvalitet og grundighet er det viktigste fokus for disse elevene. VG3-elevene har kun praksis og jobber på huset hver dag. Klarer elevene å få tak på det sentrale her, så vil det telle en del å ha jobbet på et reelt prosjekt som også har et høyere energinivå enn å bygge brakker eller hundehus i hallen, sier Johansen.