1. Generelt om bostøtte

1.1 Formålet med bostøtteordningen 

Føremålet med den statlege bustøtta er å sikre personar med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad. (Bustøttelova § 1)

Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en trygg og god bolig. Videre skal den sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller at de kan skaffe seg en bedre bolig.

Ordningen er behovsprøvd. Det stilles krav til husstanden og boligen. Bostøtte beregnes på bakgrunn av boutgifter, inntekter og antall personer i husstanden.

1.2 Finansiering og organisering

Staten dekkjer utgiftene til bustøtte. Husbanken og kommunane administrerer bustøtteordninga. Kommunane dekkjer sine eigne utgifter til administrasjon.
Departementet kan i forskrift gje reglar om administrasjon og handsaming av bustøtte. (Bustøttelova §7)

Arbeidsdelingen mellom kommunen og Husbanken innebærer at det er saksbehandlerne i kommunen som skal ha den løpende kontakten med søkerne. Kommunen er førstelinje i saksbehandlingen, og har ansvar for at søknader om bostøtte blir behandlet i tråd med forvaltningsloven.

Kommunen skal innhente opplysninger, kontrollere og registrere data i bostøtteregisteret. Kommunen må selv bekoste sine administrasjonsutgifter. Dette innebærer lønn til medarbeiderne som arbeider med bostøtte, alle kontorutgifter, porto m.m.

Viktige oppgaver for kommunen er å veilede bostøttesøkere, behandle søknader og forberede klagesaker som skal sendes Husbanken for behandling.

I tillegg er det viktig at kommunen markedsfører ordningen slik at alle som kan ha rett til bostøtte, får søkt. Statlig bostøtte vil bidra til at behovet for sosialhjelp reduseres.

Husbanken har det overordnede ansvaret og står for drift av bostøtteordningen, bostøttesystemet, utbetaling, regelverksutvikling og saksbehandling av klager.

Gå til kapittel 1.3 Beregning og utbetaling av bostøtte

Gå til innholdsliste