Skaffer boliger med Hamarøymodellen

Hamarøy kommune har skaffet over 100 boliger til flyktninger, andre vanskeligstilte og ordinært boligmarked de siste årene. Og det uten at det har kostet ei krone i investering eller drift.

  1. Dalheim Park på Innhavet

    Dalheim Park på Innhavet

    Fotografi: Arvid Olsen       

  2. Dalheim Park på Innhavet

    Dalheim Park på Innhavet

    Fotografi: Arvid Olsen       

  3. Sentrumsgården på Oppeid - motell og utleieboliger

    Sentrumsgården på Oppeid - motell og utleieboliger

    Fotografi: Arvid Olsen       

  4. Svingen leilighetsbygg på Oppeid.

    Svingen leilighetsbygg på Oppeid.

    Fotografi: Arvid Olsen       

  5. Telegraftunet på Oppeid under ombygging.

    Telegraftunet på Oppeid under ombygging.

    Fotografi: Arvid Olsen       

  6. Telegraftunet på Oppeid ferdig.

    Telegraftunet på Oppeid ferdig.

    Fotografi: Arvid Olsen       

Bosette flyktninger

I 2010 var boligmangelen prekær i den lille nordlandskommunen. Kommunen hadde siden 2000 vært bosettingskommune for mindreårige enslige flyktninger. Men nå var det ingen små leiligheter til bosetting av denne gruppa å oppdrive. Kommunen hadde heller ikke boliger å tilby de som skulle jobbe ved det da nyåpna Hamarøy Internasjonale Senter.

Men ingen ville bygge. Nedgang i folketallet og negative medieomtaler bidro til at nybygg ble forbundet med stor risiko. Det ble forventet at kommunen skulle ta alt ansvar og all risiko.

Modellen

Hamarøymodellen grodde frem gjennom samarbeid mellom kommune, private aktører og Husbanken. Den går i grove trekk ut på at kommunen legger et tallfestet behov for boliger til vanskeligstilte ut på anbud. Kommunen forplikter seg til å leie boligene i 10 år, med opsjon på 10 til, og får tildelingsrett til boligene. I tillegg krever kommunen at utbygger leverer et tilsvarende antall boenheter til det ordinære boligmarkedet. Utbygger må selv disponere tomt innenfor definert sentrumsplan for å unngå press mot kommunen og lokalisering langt fra sentrum.

Kommunen går med dette god for boligbehovet, noe som gir private utbyggere anledning til å søke om tilskudd og lån fra Husbanken. Utbygger sikres leieinntekter i 20 år, og kan også søke om tilskudd på inntil 20% av byggekostnadene til halvparten av boligene. Da tør de komme på banen.

Over 100 boliger

Kommunen får tilgang til flere boliger, mer bevegelse i boligmarkedet, men ingen økte utgifter til bygging og drift. I et boligmarked der det før var nesten bare eneboliger, finner vi nå mer varierte bomiljø og økt bevegelse.

Gjennom Hamarøymodellen har kommunen realisert over 100 boenheter og flere er under planlegging. Synkende innbyggertall og fraflyttingstendenser er snudd. Nå peker grafene forsiktig oppover. Bosettingsarbeidet kan ta en del av æren for det, både fordi noen av de unge flyktningene velger å bli, og på grunn av at det internasjonale senteret med sine 28 arbeidsplasser er blitt en viktig arbeidsgiver.

I 2014 inngikk kommunen en avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å ta imot åtte enslige mindreårige flyktninger og åtte voksne flyktninger per år frem til 2017.

Hamarøymodellen går nå sin seiersgang gjennom kommune-Norge.

Hvordan lykkes?

  • Se generelle og vanskeligstiltes boligbehov i sammenheng.
  • Ta en tydelig rolle i boligpolitikken, skap forutsigbarhet og inngå samarbeid med private aktører.
  • Anbudet må kun omfatte kommunens tildelingsrett til boliger for vanskeligstilte.
  • Utbygger må disponere tomt og ha ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av boligene.

Prosjektopplysninger

Byggeår:
2015
Lokalisering:
Hamarøy kommune

Mer informasjon

Vedlegg

Tekst: 
Stina Sønvisen
Sist oppdatert: 
30.10.2015