Passivhusrehabilitering Isterdalen

Fra 80-tallshus til passivhus

Enebolig fra 80-tallet i Isterdalen i Rauma kommune er rehabilitert til passivhusstandard med vekt på oppgradering av eksisterende klimaskall. Prosjektet har stor overføringsverdi for lignende rehabiliteringsprosjekter.

  1. Bolighuset etter at det har blitt omgjort til passivhus

    Bolighuset etter at det har blitt omgjort til passivhus

  2. Bolighuset før rehabilitering

    Bolighuset før rehabilitering

    Fotografi: Magne Bergseth       

Prosjektbeskrivelse

Bygningen ligger i Isterdalen i Rauma kommune og er et eksempel på en tidstypisk enebolig fra 80-tallet. Ved overtagelse i 2012 ønsket de nye eierne å rehabilitere boligen til passivhusstandard uten å endre husets arkitektoniske karakter. Eksisterende yttervegger var dårlig isolert, og løsningen ble derfor å ”kle” huset utvendig med en ny ytterveggsskonstruksjon. For å kunne oppnå energimålet innebar prosjektet i hovedtrekk å: 
- tilleggsisolere hele huset fra utsiden, bortsett fra gulv mot grunn
- få kontroll på luftbevegelser i riktig rekkefølge (materialvalg - tetting - ventilasjon)
- benytte fornybare energikilder til oppvarming

Bygningen ligger i Isterdalen i Rauma kommune og er et eksempel på en tidstypisk enebolig fra 80-tallet. Ved overtagelse i 2012 ønsket de nye eierne å rehabilitere boligen til passivhusstandard uten å endre husets arkitektoniske karakter. Eksisterende yttervegger var dårlig isolert, og løsningen ble derfor å ”kle” huset utvendig med en ny ytterveggsskonstruksjon. For å kunne oppnå energimålet innebar prosjektet i hovedtrekk å: 

Bygningen ligger i Isterdalen i Rauma kommune og er et eksempel på en tidstypisk enebolig fra 80-tallet. Ved overtagelse i 2012 ønsket de nye eierne å rehabilitere boligen til passivhusstandard uten å endre husets arkitektoniske karakter. Eksisterende yttervegger var dårlig isolert, og løsningen ble derfor å ”kle” huset utvendig med en ny ytterveggsskonstruksjon. For å kunne oppnå energimålet innebar prosjektet i hovedtrekk å: 

Prosess

Bygningen ligger i Isterdalen i Rauma kommune og er et eksempel på en tidstypisk enebolig fra 80-tallet. Ved overtagelse i 2012 ønsket de nye eierne å rehabilitere boligen til passivhusstandard uten å endre husets arkitektoniske karakter. Eksisterende yttervegger var dårlig isolert, og løsningen ble derfor å ”kle” huset utvendig med en ny ytterveggsskonstruksjon. For å kunne oppnå energimålet innebar prosjektet i hovedtrekk å: 
- tilleggsisolere hele huset fra utsiden, bortsett fra gulv mot grunn
- få kontroll på luftbevegelser i riktig rekkefølge (materialvalg - tetting - ventilasjon)
- benytte fornybare energikilder til oppvarming

Tiltak

Nytt energieffektivt klimaskall

varmegjenvinning / ekstra isolering / tett bygningskropp

Status før rehabiliteringen:
- Yttertak: A-takstoler opprinnelig uisolert men senere innredet loft. 15 cm isolasjon i skråtak, lufting, taktro av bord, d-papp og stålpanner. 10 cm isolasjon i knevegg mot uisolerte kryperom.
- Yttervegger: 10 cm med asfaltplater og utlektet stående kledning.
- Kjellervegger: Uisolert 25 cm Leca. 5 cm tilleggsisolering innvendig i noen rom.
- Gulv mot grunn: 5 cm isolasjon under betongplate.
- Årlig energiforbruk: 30-40.000 kWh hensyntatt vedfyring (SINTEFs beregninger viser 60.000 kWh for et tilsvarende stort hus)

Tiltak for bygningskroppen/klimaskallet:

Gulv mot grunn: Energiberegningene i SIMIEN viste at 20 cm tilleggsisolasjon av skumplast i kjellergulvet var tilstrekkelig utover den eksisterende isolasjon på 5 cm. Ettersom underetasjens takhøyde var tilstrekkelig, var det ikke nødvendig å hugge opp gulvet.

Kjellervegger/grunnmur:
For å unngå luftlekkasjer gjennom den delvis upussede lecaveggen ble det lagt en vindtett duk utenpå muren og kjellerveggene ble isolert med 15 cm Rockwool flex-isolasjon. Under terreng ble det valgt en mer trykksterk Rockwool-plate. Utenpå denne isolasjonen er det lagt 10 cm Rockwool drensplate under terreng og 10 cm trykkfast EPS isolasjon over terreng som underlag for armert fiberpuss. Til sammen 25 cm utvendig isolasjon. I tillegg ble veggene isolert innvendig med 70 mm mineralull mellom nytt stenderverk.

Øvrige yttervegger:
De eksisterende ytterveggene var for dårlig isolert og ble gjort om til innvendig konstruksjon på innsiden av dampbremsen (maksimalt 1/3 av total isolasjon i vegger og tak).

Dampbremsduk for første etasje er montert utenpå eksisterende asfaltplater. Denne overlapper vindtettingsduken fra grunnmuren i etasjeskillet og dampbremsen fra yttertaket. Utenpå dette er det lagt tilleggsisolering av 25 cm Rockwool Flex og ny liggende trekledning. Isolasjon og kledning er ført ned til overkant vindu i kjeller. Nye 3-lags energivinduer fra Nordvestvinduet.

Yttertak:
En skjerping av snølastforskriftene fra 1985 på 1,5 kN til dagens 4,5  samt at tilleggsisolering av taket vil føre til at snøen ikke smelter like fort, krevde en forsterking av takkonstruksjonen. Valgte løsning innebar å rive tekking, lekter og underlagspapp, legge ny dampbrems på eksisterende taktro og nye sperrer av I-bjelker på sviller ved raft og møne. Ny taktro av rupanel med vindtetting, lekting og ny tekking av Decra. 35 cm steinull-isolasjon ble blåst inn mellom de nye sperrene. Taket ble gjort ferdig før utvendig tilleggsisolering av ytterveggene.

Økonomi of finansiering

Å kostnadsberegne prosjektet var en større og mer tidkrevende utfordring enn hva man først antok. Samlede kostnader etter at egeninnsats og offentlige støttemidler er trukket fra, viser ca. 8000 kr/m2/BRA. Boligen er på 230 m2, og med utgangspunkt aktuelle referansebygg tilsvarer en slik rehabilitering omkring 1/3 av kostnaden ved å bygge et nytt passivhus av tilsvarende størrelse (ref. Birgit Risholt/SINTEFs rapport og NALs beskrivelse av passivhuset på Løvset i Melhus.

Når huset er ferdig skal det kunne spare inn 20-25 000 kWh i året. Nedbetalingen av investeringene ved en slik energirehabilitering vil med dagens prisnivå ha en meget lang tidsramme. Det er derfor byggherrens egen vurdering av økt komfort, miljøhensyn, verdiøkning, fremtidig vedlikehold og lignende som vil være avgjørende for om et slikt tiltak er lønnsomt.

Det er gitt støtte fra Husbanken og Enova, og sistnevnte har i tillegg bidratt med innledende rådgivning i prosjektet. Tiltaket er i tråd med Rauma kommunes energi- og klimaplan hvor målsettingen er økt miljøinnsats i eksisterende bygningsmasse. Dette innebærer i tillegg at prosjektet har fått unntak fra alle byggegebyrer.

Prosjektopplysninger

Byggeår:
2014
Byggherre:
Per Anda
Lokalisering:
Gate 324324, 4567 oslo, Isterdalen
Tekst: 
Per Anda / NAL
Sist oppdatert: 
29.02.2016