Åsveien skole

Passivhusskole tilrettelagt for sambruk og nærmiljøfunksjoner

Gjennom en god planleggingsprosess og tett dialog mellom byggherre, prosjekterende og totalentreprenør oppnår nye Åsveien skole stor reduksjon i prosjektets totale klimagassavtrykk. Kuttene oppnås blant annet ved energitiltak, arealeffektivitet og bruk av massivtre. Tiltakene er lærerike og godt dokumentert.

  1. Fotografi: Bård Solem, Eggen Arkitekter       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  2. Åsveien skole

    Åsveien skole

    Fotografi: Bård Solem, Eggen Arkitekter AS       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  3. Vannspeil

    Vannspeil

    Fotografi: Bård Solem, Eggen Arkitekter AS       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  4. Vannspeil

    Vannspeil

    Fotografi: Bård Solem, Eggen Arkitekter AS       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  5. Skolegård

    Skolegård

    Fotografi: Bård Solem, Eggen Arkitekter AS       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  6. Fra galleriet

    Fra galleriet

    Fotografi: Carl-Erik Eriksson       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  7. Innenfor lamellene

    Innenfor lamellene

    Fotografi: Carl-Erik Eriksson       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  8. Lameller

    Lameller

    Fotografi: Carl-Erik Eriksson       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  9. Lekeplass

    Lekeplass

    Fotografi: Carl-Erik Eriksson       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  10. Regnbed

    Regnbed

    Fotografi: Carl-Erik Eriksson       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  11. Skole sett mot hovedinngang

    Skole sett mot hovedinngang

    Fotografi: Carl-Erik Eriksson       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  12. Skolegård

    Skolegård

    Fotografi: Carl-Erik Eriksson       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  13. Vanntrapp

    Vanntrapp

    Fotografi: Carl-Erik Eriksson       Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

Prosjektbeskrivelse

Den gamle Åsveien skole ble revet og for . gi plass til den nye. Den skal romme 630 elever og et senter for 20 autistiske barn. I tillegg bygges det en flerbrukshall. Bygget har en åpen planl.sning og kan tilpasses framtidige endringer og sambruk av arealer.Gjennom å organisere bygget i låsbare soner vil lokalene kunne brukes av flere ulike brukergrupper, også på kveldstid. Når den gamle skoletomten ble valgt, var det ikke minst fordi den også skal være et nærmiljøsenter for bydelen. Samlokalisering av skole og flerbrukshall vil gi Byåsen et nytt kultursenter der det vil være aktivitet hele dagen, alle dager i uka.

Til tross for at den nye skolen har et større areal enn den gamle er energibehovet redusert til en fjerdedel. Deler av byggets oppvarmingsbehov dekkes ved å hente bergvarme fra ti geobrønner med en dybde på 200 meter. Det mest markante ved den nye skolen er likevel den utstrakte bruken av tre. Bærende konstruksjoner og innvendige vegger er utført i massivtre og limtre, mens fasaden har fått en kledning av sentvoksende malmfuru. Å velge tre har redusert klimagassutslippet for materialer med over 40 prosent, sammenlignet med en tradisjonell betongkonstruksjon.

Det var byggestart i juli 2013 og skolen ble ferdigstilt i desember 2014. Hallen ble tatt i bruk i februar 2015.

Bård Solem i Eggen Arkiteker har laget en film som viser hele gjennomføringsprosessen for skolen. Se filmen Åsveien skole bygges på 12 minutter (YouTube)

 

Prosess

Miljømålsettinger ble forankret politisk og i prosjektgruppa i flere faser fra oppstart av arbeidet med ny skole og har vært premissgivende for valg av løsninger. Miljømål ble satt opp i reguleringsplanarbeidet, herunder kan nevnes transport, trafikksikkerhet, ivaretagelse av vegetasjon og energi i ferdig bygg. I planarbeidet ble det satt sammen en tverrfaglig prosjektgruppe med rådgivere, deltagere fra kommunens energigruppe og rådgiver for UU. Energikompetanse fra både arkitekt og folk i driftsfasen var viktig kunnskap for å legge gode føringer for målet om passivhusstandard.

I programmet for Åsveien skole ble det nedfelt at skolen bygges som nærmiljøanlegg for idrett og kultur. I tillegg var det fokus på fleksibilitet og flerbruk av rom: Nærmiljøanlegg reduserer transportbehovet, flerbruk over større deler av døgnet og året gir miljøgevinst i form av å gjøre nytten for flere bygg.

Åsveien skole ble lagt ut som en plan­ og designkonkurranse. Dette ga kommunen mulighet for å velge det beste prosjektet ut fra en helhetlig og faglig godt begrunnet evaluering av prosjektene. Det ble stilt krav til deltagerne om energikonsept som en del av innleveringen. Kommunens rådgiver for universell utforming, samt Enovas rådgiverteam ble tatt inn i juryarbeidet under evaluering av plan­ og designkonkurransen. 

I etterkant av plan­ og designkonkurransen ble prosjektet godkjent som et pilotprosjekt i Framtidens Bygg og dette ble et insitamentet for å utvide miljøarbeidet. Prosjektet som vant hadde gode forutsetninger til å oppnå tilfredsstillende resultat i forhold til alle hovedkriteriene: klimatilpasning, energi, materialbruk og transport. Prosjektgruppen som ble ledet av Eggen Arkitekter fikk mandat til å gjennomføre en helhetlig vurdering på materialbruk. Prosjektgruppen som var satt sammen av et helhetlig team, ble også styrket med Trondheim kommunes rådgiverteam for TreByen Trondheim. Prosjektledelsen opplevde det tverrfaglige samarbeidet som positivt for kvaliteten i prosjektet, og at partene dro i samme retning for å nå i mål med et prosjekt som både kunne holdes innenfor budsjett og samtidig ha høye miljømålsettinger.

EggenArkitekterogLøvetannaLandskapsarkitekterble tiltransporterttiltotalentreprenørTeamByggsomovertok ansvaret for gjennomføring av prosjektering og bygging. Trondheim kommune stilte krav til alle leverandørersom blekontrahertommiljøstyringssystemISO14001ellertilsvarende. Gjennomføring av klimagassregnskap og målsetningen om 50% reduksjon i CO2 inngikk som premiss i anbudet.

 

Nøkkeltall

Arealforbruk:
8737 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 650 elever og 117 lærere. Idrettshall: 2400 m2 BTA / 2070 m2 oppvarmet BRA
Energiforbruk:
Netto energibehov: 65 kWh/m2 år. Levert energi: 57 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701). Snittverdi, basert på arealtallene.
Energikilder:
Fjern-/nærvarmeanlegg, Varmepumpe vann-vann
Byggekostnader:
400 MNOK (investeringskostnad)

Tiltak

Energi

energieffektivitet / dagslys / passiv solvarme / termisk masse / ekstra isolering / fjernvarme / varmegjenvinning / geoenergi

  1. Aktive energitiltak. Illustrasjon: Eggen Arkitekter AS

    Aktive energitiltak. Illustrasjon: Eggen Arkitekter AS

    Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  2. Dagslys. Illustrasjon: Eggen Arkitekter AS

    Dagslys. Illustrasjon: Eggen Arkitekter AS

    Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  3. Eggen Arkitekter AS. Illustrasjon: Eggen Arkitekter AS

    Eggen Arkitekter AS. Illustrasjon: Eggen Arkitekter AS

    Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  4. Passive energitiltak. Illustrasjon: Eggen Arkitekter AS

    Passive energitiltak. Illustrasjon: Eggen Arkitekter AS

    Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

Prosjektet har som energistrategi å minimalisere energibruk i bygget, samtidig som man ivaretar gode dagslysforhold og arbeidsmiljø.

Undervisningsrom og arbeidsplasser er lagt mot nord og vest. Disse rommene krever stabilt arbeidslys og jevn temperatur. Nordvendte rom gjør solavskjerming unødvendig, og man reduserer dermed energibehovet for elektrisk belysning. I prosjektet er det aula, vestibyle og kantine som har et stort volum til passiv utnyttelse av solenergi til oppvarming og avkjøling. Gulv og vegger av betong med stor varmelagringskapasitet bidrar til å absorbere innstrålt solvarme på dagen, og avgi tilsvarende om kvelden og natten.

I all hovedsak er det lagt til grunn bygningsmessige kvaliteter som er bedre enn minstekravene til passivhus definert i Prosjektrapport 42. Dette innebærer at bygget har et minimalt transmisjons­ og infiltrasjonstap gjennom bygningskroppen.I tillegg til fjernvarme, suppleres det med varmepumpe og energibrønner for å dekke tappevannsbehov, oppvarming og kjøling. Varme fra ventilasjonsluft utnyttes med varmegjenvinnere med god virkningsgrad og lav SFP­faktor. 

Evalueringen er gjennomført med simuleringsverktøyet SIMIEN. Beregnet årlig netto energibehov for skolen er 65 kWh/m2.år, mens netto behov for idrettshallen er beregnet til 95 kWh/m2.år. Beregnet årlig behov for levert (kjøpt) energi for skolen er 57 kWh/m2.år, mens det for idrettshallen er beregnet til 159.000 kWh tilsvarende 71 kWh/m2.år.

Konstruksjon og materialbruk

naturnære materialer

  1. Åsveien skole. Materialvalg CO2 og ytelser

    Åsveien skole. Materialvalg CO2 og ytelser

    Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

Det ble gjennomført klimagassberegninger av ulike konstruksjonsvalg i skisse­ og forprosjektsfasen. Resultat av disse sammenligningene medførte et tidlig valg om at benytte trekonstruksjoner i størst mulig grad. Beregningene i forprosjektet viste at dette ville redusere klimagassutslippet knyttet til bærekonstruksjoner, dekker og yttertak med 44% i forhold til rene betongkonstruksjoner.

Det ble videre foretatt sammenstilling av ulike materialer og bygningselementer slik som kledningsmaterialer og isolasjonsprodukter for yttervegger, innervegger, yttertak basert på klimagassutslipp og oppfyllelse av sammenlignbare funksjonskrav som lyd og brann.

Eggen Arkitekter AS har jobbet systematisk med klimagassregnskapet parallelt med formidling av erfaringene på kurs og konferanser. Arbeidet har vært et viktig bidrag til utviklingen av Statsbyggs klimagassregnskap.no og veiledere for klimavennlige materialvalg.  

Materialbruk i uteanlegget:
- Bruk av norske treslag og norske planter i regnbed
- Bruk av svanemerket trevirke (kebony) i alle trekonstruksjoner

Universell utforming

fremkommelighet / orienterbarhet / overflater

Skolens uteareal ligger i et sterkt skrånende terreng, men det er lagt vekt på å forbinde de ulike nivåene utendørs med universell tilgjengelige gangveier. Uteanlegget bygger på eksisterende terreng med lite bruk av utendørs trapper. Det legges opp  næranlegg ved inngangene som alle barn har lett tilgang til, også de med nedsatt funksjonshemning. Fra parkeringsarealet, som har egne, tilrettelagte HC­plasser, er det horisontale forbindelser over til de to hovednivåene i skoleanlegget og flerbrukshallen. 

Sentret for barn med autisme:
Dette senteret har egne tilrettelagte innganger knyttet til sitt uteareal og hovedatkomst. Sentret er spesielt tilrettelagt for at denne gruppen med barn skal ha best mulig forhold.

Innvendig:
Innvendig er det lagt vekt på å gi anlegget en entydig organisering av arealer langs trafikkårer. Bevisst materialbruk forsterker dette grepet og gir naturlige ledelinjer. Bygget er planlagt slik at det sikrer god fremkommelighet, og det er i alt tre heiser, alle lokalisert i tilknytning til de sentrale trappene.

Arealbruk

fortetting / reduksjon av parkeringsdekning / støyskjerming

Regulering:
Krav om minimum uteoppholdsareal og byggegrenser stiller krav om kompakt bygningsmasse. Parkeringsareal er redusert, effektiv inn og utkjøring til hovedparkering med gangavstand til innganger. Krav om bevaring av eksisterende bøketrær.

Programmering:
Skolene skal også være et nærmiljøanlegg. Det er politisk besluttet at skolene bygges ut med flerbrukshaller, lag fra tre barneskolekretsen sogner til denne hallen. Korps og foreningen i nærmiljøet skal også kunne benytte bygget på kvelder og helger. Den kommunale kulturskolen vil ha undervisning her for barn i nærmiljøet.

Skisseprosjekt:
Etter plan- og designkonkurransen og brukerprosess ble det gjennomført en ny analyse av hvordan trafikkarealer kunne effektiviseres sett i forhold til den løsningen som lå på bordet, det ble også gjort noen vurderinger av romprogram. Eksempelvis ble det da stilt krav om at hele plan 2 skulle være ren sone slik at dobbel korridor ved idrettsgarderobene kunne reduseres til en. Skolen er sonedelt i forhold til ventilasjonsanlegg og låssystemer, slik at de delene som ikke benyttes kan låses av og nattsenkes. Personalrom, musikkrom, aula og sambrukskontorer, samt hall er lagt til vestibyleområdet for sambruk dag og kveld.

Prosjektet er plassert på tomtens nordre del for å skjerme mot nordavinden og skape lunere uteareal mot sør. Flerbrukshallen er plassert mot Byåsveien for bl.a. å skjerme mot støy og nærhet til kollektivtrafikk. Adkomst og parkering er plassert mot Breidablikkveien for å gi avstand til utearealer og gi en buffersone mellom uteareal og trafikk.

Transport i bruk

kollektivtrafikk / tilrettelegging for syklister/fotgjengere / utvikling av knutepunkter

Tomtevalg:
Eksisterende tomt ble valgt, selv om dette førte til en lengre byggeprosess og ulemper med to flyttinger for brukerne. Åsveien skole og flerbrukshall ligger sentralt i skolekretsen og flerbrukshallens nedslagsfelt. Dette reduserer behovet for transport. Anlegget ligger også tett opp til to kryssende kollektivruter som gir god forbindelse for tilreisende

Regulering:
Reduksjon av parkeringsplasser for ansatte, mye sykkelparkering og trafikksikre adkomster for gående. Hallen er lagt opp mot hovedveien som skydd for skolegården. Parkeringen er lagt så langt unna innganger som mulig, innenfor krav i forhold til UU. Trafikksikre adkomster til skolen slik at barn slipper å krysse trafikk inn til skolen, drift og renovasjon er derfor lagt til baksiden av skolen. Hovedadkomst til byggeplassen er lagt fra en av hovedgatene. Dette reduserer behovet for transport inn i mindre boligater.

Prosjektet:
Sykkelparkering lagt under tak og plassert langs alle adkomster til skolen. Desentraliserte innganger med sykkelparkeringsplasser under tak gjøre det mer attraktivt å sykle. Det ble tilrettelagt for adkomst til hallen direkte fra bussholdeplass i tillegg til fra skolegård, mens parkering skjer noe lengre unna inngangen. Fordi skolen ligger inntil to kollektivårer med tette avganger vil det være god anledning for brukerne til å benytte kollektivtransport.

P-­plass tilrettelegges for lading av elbiler.

Klimatilpasning

regnbed / oppsamling av regnvann / overvannshåndtering

Bygningen er organisert med undervisningsarealer mot nord som gir lite solinnstråling og reduserer behovet for solskjerming og bruk av kunstig belysning ved avblending.

Overvannshåndtering, regnbed:
Overflatevannet fra skolegård og tak fordrøyes via et regnbed i skolegården. Vann fra takene ledes via ledningsnett under bakken til bedet. Det bygges samtidig en backup løsning for vinter for overflatevannet fra tak. Regnbedet med vannet skal bli et synlig og positivt miljøtiltak for skolegården med robuste løsninger som tåler at barna leker her.

Regnbedet strekker seg over flere nivå og ender opp i en lekedam på nederste nivå av skolegården. Det ligger samtidig som en buffer mellom skolegården og trafikkarealene. Fordrøyningsanlegget med regnbedet skal bestå av både plantefelt og lekeområder. Lekeområdene mot skolegården er utført med faste dekker hvor vannet blir liggende som grunne vannspeil i skolegården på inntil 10 cm. Plantefeltet opparbeides som en grønn buffer som skiller parkeringen fra skolegården.

Klimagassregnskap

klimaregnskap / klimafotavtrykk

  1. Klimagassregnskap. Diagram: Framtidens Bygg v/ NAL Fagavdelingen

    Klimagassregnskap. Diagram: Framtidens Bygg v/ NAL Fagavdelingen

    Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

  2. Arkitekt: Eggen Arkitekter AS (ARK)/Løvetanna Landskap AS (LARK)

Det er utført klimagassregnskap som en integrert del av prosjekteringen. Regnskapet har vært utført i henhold til FutureBuilt og Framtidens Bygg’s retningslinjer, inndelt i fokusområdene ”materialbruk”, ”energibruk” og ”transport”. Alle fokusområdene er sett i et livsløpsperspektiv for bygget på 60 år. Materialer regnes fra produksjon til avhending, inkludert transport til byggeplass og vedlikehold i 60 år. Store reduksjoner er oppnådd på områdene energibruk og materialbruk.

En interessant betraktning med hensyn til transport er å sammenligne klimagassavtrykket for flerbrukshallen på Åsveien med flerbrukshallen på Lisleby i Fredrikstad. Også Lisleby flerbrukshall er et pilotprosjekt i Framtidens Bygg og har utført klimagassberegninger. Det viser seg at betydningen av transportdelen er vesentlig høyere i Fredrikstad, og i så stor grad at det har påvirket hele miljøstrategien i prosjektet. I Fredrikstad har transport vært hovedfokus, men i Åsveiens tilfelle har det vært lite å hente. Forklaringen henger sammen med de lokale reisevanene men sannsynligvis i enda større grad med størrelsen på opplandet som flerbrukshallen betjener. Når reiseveien overstiger en viss lengde vil brukerne mye oftere velge å kjøre bil. Prosjektet vil rapportere mobilitetsundersøkelser etter 2 års drift, og mer det vil gi mer innsikt i problemstillingen.

Se ”Mer informasjon” for vedlegg til prosjektoppslaget. 

Ecobox miljøtiltak

Økonomi

Åsveien skole er et kommunalt prosjekt og finansiert av kommunale låneopptak. Finansieringsvedtaket var forankret av Bystyret.

Kontraktsummen (totalentreprenør Team Bygg): MNOK 270 inkl. MVA Total investeringskostnad (bevilgning fra Bystyret): MNOK 400 inkl. MVA

Prosjektet har fikk tilsagn om støttemidler fra Enovas program for passivhus

Erfaringer

Erfaringer fra de ulike fasene i prosjektet, fra konsept til ferdigstillelse, viser at det er viktig å legge klimagassvurderinger til grunn så tidlig som mulig hvis høye målsetninger skal oppnås - helst allerede i valg av tomt. Det er også nødvendig med god kunnskap om miljø og klima i alle ledd av organisasjonen, både hos byggherre, blant rådgivere og for de utførende for prosjektet. Tilgang til kunnskap om klimagassregnskap tidlig i prosessen vært avgjørende for utvikling av de metoder som er brukt for valg av materialer. Det er også viktig med vilje til endring i alle ledd av planlegging og utførelse, samt politisk forankring.

Det bør legges inn noe lengre tid til planlegging av et prosjekt med høye miljømål, enn ved et konvensjonelt bygg. Det er viktig å tenke gjennom hvilken entrepriseform som benyttes, samt hvordan klimakrav forankres i kontrakten med utførende. Høye miljømål behøver ikke å øke de totale kostnadene ved prosjektet, men tverrfaglig planlegging fra tidlig i prosjektet må prioriteres. Erfaringen har vist at tidlige valg ga et godt grunnlag for å videreføre bærekraftige løsninger i detaljfasen.

Ved Åsveien skole har byggherre, prosjekterende og totalentreprenør trukket prosjektet i samme retning gjennom strategiske beslutninger. Avgjørende for dette har det vært å ha en godt formulert og forankret visjon.

Prosjektopplysninger

Byggeår:
2015
Prosjekterende:
Eggen Arkitekter AS (ARK) | Løvetanna Landskap AS (LARK)
Hovedentreprenør:
Team Bygg AS
Rådgivende firmaer:
COWI AS (Miljø) | Reinertsen AS (RIB) | Sweco Norge AS (RIV) | Sweco Norge AS (RIE) | Cowi (miljø og riving) Reinertsen
Prosjektledelse:
Trondheim kommune ved Utbyggingsenheten
Byggherre:
Trondheim kommune ved Utbyggingsenheten
Lokalisering:
Fagertunvegen 2, Byåsen
Prosjektperiode:
2011-2015

Kilder

Tekst: Randi Lile, Trondheim kommune Kenneth Sandberg, miljørådgiver, Cowi

Mer informasjon

Vedlegg

Tekst: 
Barbara Hasenmüller / Anders Selstrøm Moe, NAL
Sist oppdatert: 
10.08.2016