Rådalslien bofellesskap er Bergen kommunes første passivhusprosjekt og er utført med en konstruksjon av bærende massivtreelementer. Prosjektet var del av det nasjonale forbildeprogrammet Framtidens Bygg og en av målsetningene har vært å kutte klimagassutslipp med 50% sammenliknet med TEK10-standard.
Prosjektbeskrivelse
Januar 2011 fullførte Bergen kommune, ved Bergen Bolig og Byfornyelse, sitt første passivhusprosjekt. Bygget, som er tegnet av Arkitektgruppen Cubus, ligger i Rådalslien utenfor Bergen og inneholder ti omsorgsboliger, fellesareal og personalenhet i livsløpsstandard.
- Med landets første kommunale passivhus i massivtre viser Bergen kommune hvordan massive trekonstruksjoner bidrar til å sikre både miljø- og energihensyn, sa daværende landbruksminister Lars Peder Brekk i forbindelse med åpningen av omsorgsboligene i 2011.
– Det er åpenbart at slike bygg er framtida. Mange norske kommuner har ambisjoner på miljø- og energiområdet, og her i landet har vi mye kortreist tre. Jeg er sikker på at vi får se mange kommunale passivhus i massivtre framover.”
Bofellesskapet rommer ti leiligheter som består av stue, kjøkken, soverom og bad, fem i hver etasje. Leilighetene er på 50 kvadratmeter. I tillegg rommer bygget et felles oppholdsrom og kontorer, garderober og soverom for ansatte. Utenfor hovedbygget ligger to bygg med sportsboder og et servicebygg. Bofellesskapet har universell utforming. Beliggenheten på en skrånende vestvendt tomt gir meget gode solforhold. Alle leilighetene har enten balkonger eller terrasser.
Prosjektet har vært en viktig pilot for regionen og for kommunen i å utvikle og få erfaring med fremtidsrettede miljø- og energitiltak i tråd med kommunens klima- og miljøhandlingsplan. Det hadde vist seg vanskelig å få private byggherrer i regionen til å strekke seg etter passivhuskravene og det var derfor viktig for kommunen å gå foran som et godt eksempel. Ambisjonene ved prosjektet har vært høye både i forhold til arkitektur og miljø og det var en av kommunens uttalte målsetninger å demonstrere at det ikke var noen motsetninger mellom disse kvalitetene.
Bygget var det første kommunale prosjektet nasjonalt med både massivtrekonstruksjoner og passivhusstandard.
Prosjektet er godt dokumentert. Data og rapporter finnes som vedlegg til prosjektpresentasjonen på nettsidene til Husbanken, Innovasjon Norge, ENOVA og Treteknisk Institutt. SINTEF Byggforsk har utarbeidet rapporter som gjennomgår, dokumenterer og evaluerer ulike delløsninger i prosjektet.
Et utvalg av rapportene er samlet i vedleggslisten til prosjektoppslaget på NALs nettsider.
Miljøambisjoner
Pilotprosjektet har hatt som mål å kutte klimagassutslippene med 50% sammenliknet med TEK10 byggeprosjekter. Det har vært stilt strenge krav både til energibruk, klimavennlige byggematerialer og tilrettelegging for redusert transport til og fra bygget. Resultatene av tiltakene har blitt evaluert gjennom Statsbyggs gratis redskap for klimagassberegninger, klimagassregnskap.no
Målet om 50% reduksjon ble ikke nådd, men erfaringene fra prosjektet har vært viktige i forhold til senere prosjekter med tilsvarende ambisjoner. En rapport finnes blant vedleggene på NALs nettsider.
Oppfølging og etterprøving av faktisk energibruk ved bruk har blitt gjort ved driftsevaluering.
Prosess
Prosjekteringen hadde pionér- og forskningskarakter. I utviklingsprosessen deltok en rekke parter fra forskning og BA-bransjen; Treteknisk institutt, SINTEF Byggforsk, Høyskolen i Bergen, produsenter og bransjeorganisasjoner. Prosessen ble beskrevet som preget av entusiasme og en følelse av nybrott og innovasjon.
Erfaringer fra andre norske passivhusprosjekter ble innhentet i forbindelse med prosjekteringen, videreført og videreutviklet. Prosjektgruppen tok også med seg kunnskap fra passivhusprosjekt i Tyskland og Østerrike.
Byggearbeidene startet i mars i 2010. Bygget ble overlevert 18. februar, som var i henhold til oppsatt tidsplan.
Prosjektet har resultert i en rekke befaringer og seminarer. Det har vært hyppig publisert i media og med dette bidratt til informasjonspredning og kompetanseheving både regionalt og nasjonalt om passivhuskonseptet og om anvendelse av massivtre.
Tiltak
Materialbruk
naturnære materialer
Rigging av Weather Protection System (WPS)
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Weather Protection System (WPS) for å beskytte byggeprosessen for inntrengning av regn og fukt.
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Prefabrikerte veggelementer klargjort for montering
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Montering av veggelementer
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Montering av veggelementer
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Montering av veggelementer
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Montering av dekkeelementer
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Bygging av hovedetasjen
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Takelementer
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Hovedtrapp av massivtre
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Beboerkjøkken
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Montering av bæreramme for balkong
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Vindusinnsetting
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Ulike typer stående kledningsmaterialer
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Kasseelementer i balkongdekke
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Massivtre i balkongdekke
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Furfyrilert trevirke.
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Varmebehandlet terrassebord
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Håndlist i trapp
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Trapp i massiv eik.
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Massivtre inne/ute
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS (ARK)
Et delmål for prosjektet var å benytte bærekraftig materialer. Det ble valgt å bruke massivtre som hovedmateriale. Noen av de viktige grunnene for dette valget var lavt klimagassavtrykk, fuktsikkerhet, godt inneklima og komfort.
Massivtre er brukt til hovedkonstruksjon, bærende innevegger, etasjeskiller, takkonstruksjoner, balkonger og baldakintak.
Ytterveggene er bygget opp med gipsplater, fem cm Glava, diffusjonssperre, isolert 98 mm bindingsverk, ti cm Glava i mellomrom, isolert 98 mm bindingsverk, asfaltplater, lekter og kledning. Fasadene er kledd med Kebony, noe som gjør dem tilnærmet vedlikeholdsfrie. Det er linoleum på gulvene, med unntak av baderom og andre våtrom, som er flislagte. Veggene har frilagte massivtreelementer. Det er massivtre-elementer i himlingene.
Hele bygningen ble oppført under telt for å unngå nedfukting i byggeperioden og for å oppnå høy grad av kvalitetssikring i utførelsen. Kjente, lokale bygningsmetoder har vært prioritert der det var mulig.
Energi
ekstra isolering / balansert ventilasjon
I tråd med Norsk Standard 3700 Passivhus oppfyller bygget de strenge kravene til energieffektivitet. Bygget har fått følgende isolasjonstykkelser: tak: 500mm, yttervegger: 350-400mm og gulv på grunn: 350-400mm. Vinduene har U-verdi på 0,7-0,8 W/m2K. Varmegjenvinnerne har virkningsgrad på over 80%.
Det samlede energimålet for prosjektet ble kalkulert og satt til 40 440 kWh/år dvs. ca. 4000 kWh pr. boenhet. Dokumentasjon av energibehov er basert på NS 3700 og målet ble nådd.
Universell utforming
fremkommelighet
Rådalslien bofellesskap er bygget for utviklingshemmede med mange ulike behov for fysisk tilrettelegging. Universell utforming har vært viktig i forhold til at beboerne skal gis mulighet for selvråderett og best mulig innflytelse på eget liv.
Bygningen er utført med livsløpsstandard i alle leilighetene.
Transport
kollektivtrafikk
Boligene har god tilgjengelighet til tjenestetilbud i Laguneparken og til holdeplass for Bybanen.
Totalkostnadene ved ferdigstillelse i 2011 er kr.39,5 mill som var i henhold til budsjettet.
Prosjektet er støttet økonomisk av Enova og Husbanken.
Framtidens bygg - registreringsskjema, www.bergen.kommune.no ("Rådalslien bofellesskap overlevert", 16.02.2011)
Rådalslien bofellesskap - prosjektrapport fra Rune M. Karlsen, Arkitektgruppen Cubus.