Østre Hageby

Østre Hageby

Grønt, universelt utformet og sentrumsnært rekkehusanlegg i Stavanger som skal være et satsningsområde innenfor energi i bygg og fornybare energikilder.

  1. Fotografi: INEO Eiendom        Arkitekt: Eder Biesel Arkitekter (ARK)/Smedsvig Landskapsarkitekter AS (LARK)/Eder Biesel Arkitekter (IARK)

  2. Første bygg overtas des. 2014

    Første bygg overtas des. 2014

    Fotografi: Eder Biesel Arkitekter AS       Arkitekt: Eder Biesel Arkitekter (ARK)/Smedsvig Landskapsarkitekter AS (LARK)/Eder Biesel Arkitekter (IARK)

  3. Illustrasjon

    Illustrasjon

    Fotografi: -       Arkitekt: Eder Biesel Arkitekter (ARK)/Smedsvig Landskapsarkitekter AS (LARK)/Eder Biesel Arkitekter (IARK)

  4. Illustrasjon: miljø.

    Illustrasjon: miljø.

    Arkitekt: Eder Biesel Arkitekter (ARK)/Smedsvig Landskapsarkitekter AS (LARK)/Eder Biesel Arkitekter (IARK)

  5. Illustrasjon: kvartalsinngang

    Illustrasjon: kvartalsinngang

    Fotografi: Eder Biesel Arkitekter AS       Arkitekt: Eder Biesel Arkitekter (ARK)/Smedsvig Landskapsarkitekter AS (LARK)/Eder Biesel Arkitekter (IARK)

  6. Fotografi: Eder Biesel Arkitekter AS       Arkitekt: Eder Biesel Arkitekter (ARK)/Smedsvig Landskapsarkitekter AS (LARK)/Eder Biesel Arkitekter (IARK)

  7. Illustrasjon utstikt

    Illustrasjon utstikt

    Arkitekt: Eder Biesel Arkitekter (ARK)/Smedsvig Landskapsarkitekter AS (LARK)/Eder Biesel Arkitekter (IARK)

  8. Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 47 % for ferdigstilt bygg i drift.Klimagassutslippet for prosjektet etter 2 års drift er beregnet til 33,5 kg CO2-ekv./år/m2. For bygget utgjør dette 222.976 kg CO2-ekv./år.I tabell 2.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet.

    Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 47 % for ferdigstilt bygg i drift.Klimagassutslippet for prosjektet etter 2 års drift er beregnet til 33,5 kg CO2-ekv./år/m2. For bygget utgjør dette 222.976 kg CO2-ekv./år.I tabell 2.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet.

    Arkitekt: Eder Biesel Arkitekter (ARK)/Smedsvig Landskapsarkitekter AS (LARK)/Eder Biesel Arkitekter (IARK)

Prosjektbeskrivelse

Tomten på Rosenvang har en sentral beliggenhet i byen (2 km fra sentrum), med nærhet til både kollektivtransport, skoler, barnehager og bydelshus. Tomten er direkte tilknyttet et grøntdrag med gangveier/stier som fører til et større offentlig friområde.
Her i overgangen mellom by og natur tilrettelegges det for et boliganlegg som kombinerer både behovet for familieboliger og behovet for flere boliger i sentrum.

Bebyggelsen skal ivareta dagens terreng som faller lett mot grønndraget i øst. Kun enkle tilpasninger foretas for å sikre at anleggets uterom og privathager gis en optimal utforming. Målet er i å ivareta topografien og forbedre sammenhengen mellom private og offentlige areaer.

Bebyggelsen utformes som en ”kamstruktur”, med én langstrakt bygning langs Åkragata og fem urbane rekkehus over to plan på tvers av denne. Rekkehusene fletter seg inn i grøntdraget på østsiden og danner skjermede uterom, mens den langstrakte bygningen deles i tre og suppleres med en egen etasje for leiligheter. Ved hjelp av knekk i husrekkene og takenes karakteristiske form, tilpasser den nye bebyggelsen seg eksisterende omgivelse. Byggehøydene avtrappes fra nabofeltets blokkbebyggelse i tre - fire etasjer via den langstrakte bygningen langs Årkagata på tre etasjer videre til husrekkene i to etasjer som møter trærne i grøntdraget. Målet er å sikre tilpasning til omkringliggende bebyggelse og friområde. Bygningskroppens bevegelse tilfører området en romslighet, plassfølelse og identitet som skal ivaretas i prosessen videre.

Østre Hageby vil romme 66 boenheter totalt: 7 rekkehus på tre plan fra 142 -154 kvm, 33 rekkehus på to plan fra 78 -123 kvm, og 26 leiligheter på en og to plan fra 53 -115 kvm.

For bærekraftig byutvikling på Østre Hageby skal følgende overordnede prinsipper gjelde:
- Østre Hageby skal være et lavutslippsområde mht. CO2
- Østre Hageby skal bygges både som passivhus og innen energiklasse A.
- Det skal være mulig å oppgradere byggene med solceller i framtiden.

Første bygg overtas desember 2014, siste bygg ferdigstillt 3 kvartal i 2015, prosjektet avsluttes med ferdigstillelse av hele anlegget 2016.

 

Resultater etter 2 års drift

Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 47 % for ferdigstilt bygg i drift.

Klimagassutslippet for prosjektet etter 2 års drift er beregnet til 33,5 kg CO2-ekv./år/m2. For bygget utgjør dette 222.976 kg CO2-ekv./år.

I tabell 2.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet.

Skjermbilde 2018-10-22 kl. 10.24.33Skjermbilde 2018-10-22 kl. 10.24.33

Klimagassrapporten kan lastes ned her: I drift Klimagassrapport - Østre Hageby - utarbeidet juni 2018

Nøkkeltall

Arealforbruk:
6 656 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 145 beboere. (66 boenheter)
Energiforbruk:
Netto energibehov: 52 kWh/m2 år. Levert energi: 52 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
Energikilder:
Varmepumpe vann-vann kombinert med geobrønner, sentralt energilagringsbassenger og tørrkjølerere.
Byggekostnader:
205,06 MNOK

Tiltak

Energi

ekstra isolering / solfanger / tett bygningskropp / varmepumpe / solcelle

Ved å bygge kompakt, benytte konstruksjoner og byggematerialer av god standard og utnytte solforholdene, skal prosjektet oppnå passivhusstandard. Energikilden er varmepumpe med varmeopptak fra energibrønner med ca. 200 meter dype borehull. Disse opparbeides i tilknytning til parkeringskjeller, hvor det også plasseres en felles energisentral med varmepumper og bassenger for energilagring. Til ladning av energibrønner brukes uteluft og spillvarme som leveres via tørrkjølere. I sentralen installeres det akkumulatortanker
som sammen med elektrokjel skal avlaste varmepumpen og sikre tilstrekkelig
kapasitet ved spisslastsituasjoner og opprettholde en optimal drift. Med energibrønner, varmepumper og tørrkjølere i kombinasjon med bufferbasseng vil energiforbruket reduseres til ca. 50 KW/h per år og ligge godt innen energiklasse A.

Alle leilighetene er tenkt med balansert ventilasjon med høyeffektiv roterende varmegjenvinner. Virkningsgrad på ca. 87 % og spesifikk vifteeffekt SFP (specific fan power) < 1,5 kW/(m3/s).

Det vil etableres rikelig med energi og temperaturmålere i anlegget for å kunne verifisere og optimalisere løsningene.

Det er lagt opp til et lavtemperatur nærnett som fordeler varmtvann til alle boenhetene. Fordelingsnettet blir plassert i fellesgrøfter. Tur/retur varmeledning føres til hver boenhet og inn til varmeskap som er plassert på badet. Varmeskapet består av en varmeveksler for varmtvann/oppvarming. Vannet veksles direkte til bruker via rør i rør system for varmt forbruksvann og til oppvarming.

Boenheterne har varmekabler på bad og en radiator i stuen. Bygningene ligger godt solvendt som vil bidra til gode lys- og solforhold. Sammen med gode vinduer vil dette også bidra til deler av oppvarmingen.

Husene kan oppgraderes med solcellers i fremtiden. Ved å oppgradere hvert enkelt hus med ca. 45 m2 solcellepanel kan boligområdet levere overskuddsenergi til strømnettet og slik også fungere som energiprodusent i området.

Konstruksjoner og materialbruk

naturnære materialer / miljøvennlig overflatebehandling

Det skal fokuseres på nedbrytbare materialer både i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige komponenter. For å oppnå høy kvalitet anbefales det å bruke prefabrikkerte, bærende elementer i tre eller tilsvarende kvalitet. Likevel skal ikke dette være til hinder for at andre, supplerende materialer kan benyttes i den grad dette er nødvendig ut fra tekniske og arkitektoniske hensyn. Bygningsdeler mot grunn og parkeringskjeller utføres i betong. Det skal i størst mulig grad brukes regionale og lokale ressurser/treslag. Dette både ut fra et miljøperspektiv hvor lokale ressurser gir redusert transport og ut fra et verdiskapningsperspektiv.

Trevirke har et stort potensial for å være et miljøvennlig byggemateriale gjennom hele sin livssyklus. Den totale miljøprofilen kan forringes i større eller mindre grad ved feil bruk av miljøbelastende tilleggsmaterialer eller ved kjemisk behandling av trevirket. Det skal i byggeprosjektet benyttes færrest mulig miljøbelastende og helseskadelige tilsettingsstoffer, overflatebehandlinger og supplerende materialer.

Alle byggematerialene skal kvalitetssikres mot materialveilederen til Ecobox/grønne materialer og være vedlikeholdsfrie minimum 3-5 år fra overtakelsen.

For å sikre et godt inneklima, skal det helst unngås plastikk og andre oljebaserte produkter. Trekledningen skal utføres ubehandlet eller behandles med vannbasert beis/ miljøvennlig maling.

En god kvalitet gjennom hele byggeprosessen er nødvendig for å nå målene som er utgangspunktet for prosjektet. Gjennom valg av produksjon og montasje skal det garanteres at det kan bygges tørt og på teknisk riktig måte.

Klimatilpasning

overvannshåndtering

HÅNDTERING AV OVERFLATEVANN

Følgende målsettinger og krav stilles til håndtering av overvann:
- Takvann og overvann håndteres innenfor reguleringsområdet med fordrøyning.
- Overvannet bør i størst mulig grad bremses for å unngå overbelastning av overvannsnettet ved store nedbørsmengder.
- Det vektlegges bruk av grøntarealer, bassenger, åpne overvannsløsninger og evt. grønne tak.
- Det skal ikke renne takvann og overvann ukontrollert til tilgrensende områder.
- Det forutsettes utbygd avløpssystem som separatsystem i området. Overvannet forutsettes ført til kommunalt ledningsnett.

Universell utforming

fremkommelighet / utstyr og bygningsdeler / luftkvalitet

Hele anlegget skal være universelt utformet. Rekkehusene har alle HC-besøksstandard med HC- toaletter i første etasje. På samme etasje skal alle hus enkelt kunne ombygges med et ekstra soverom og slik tilpasses til livsløpsstandard. Leilighetene på 3. etasje forutsettes også universelt utformet.

Tilgang til parkeringskjeller er sikret med heis. Parkeringsplassene for bevegelseshemmede legges nær utgang og heis. HC-parkeringsplassene skal være minst 4,5 x 6,0 meter.
Det er tilrettelagt for én parkeringsplass per boenhet og 0,3 gjesteparkering per boenhet i parkeringskjeller. 5 % av plassene skal avsettes for HC- parkering.

Atkomst og felles uterom utformes i henhold til universell utforming. Hele uteområdet skal være universelt utformet, allergifremkallende beplantning skal unngås og fremkommelighet ivaretas.
Innganger, leke- og oppholdssteder skal kunne nås via minst en adkomst som er universelt utformet. Terreng utenom dette kan formes friere, og slik det er naturlig.

Uterom

grønnstruktur / grønt gårdsrom

Åkragata skal fremstå som en grønn gate med trær og hager omkranset av grønne hekker. Bak boliganleggets langstrakte bygning ligger en offentlig lekeplass, to større gårdsrom og private
hager. Disse bindes sammen ved hjelp av en gjennomgående gangvei i nord-sør retning
(kvartalskoblingen) og to miljøgater i vest-øst retning som åpner opp mot utsikten og grøntdraget i øst. Bilfrie miljøgater og gårdsrom er utformet med harde overflater som gir området en større bruksfleksibilitet for lek og sportsaktiviteter.

Transport og arealbruk

fortetting / kollektivtrafikk

Nærhet til sentrum og kollektivtrafikk legger til rette for redusert bilbruk i området. I tillegg skal det etableres minimum 5% parkeringsplasser for el-bil, med mulighet for fremtidig utvidelse.

Tomten med sin sentrale beliggenhet blir bebygd tettest mulig. Samtidig er bygningene plassert slik at de gir optimale uterom i tilknytning til friområdet og tar hensyn til eksisterende boligbebyggelse. Ved å legge all parkering under bakken frigjøres uteområdet for biltrafikk og bidrar til å gjøre boligområdet mer familievennlig.

Økonomi

Byggekostnader er 205,063 MNOK
Tomtekostnad er 53 MNOK

Prosjektopplysninger

Byggeår:
2016
Prosjekterende:
Eder Biesel Arkitekter (ARK) | Smedsvig Landskapsarkitekter AS (LARK) | Eder Biesel Arkitekter (IARK)
Hovedentreprenør:
IEC-HUS AS | Sola Bygg AS
Rådgivende firmaer:
Dimensjon Rådgivning AS (RIB) | COWI AS (RIV) | COWI AS (RIE)
Prosjektledelse:
Ineo Eiendom AS
Byggherre:
Ineo Eiendom AS | Base Property AS
Lokalisering:
Åkragata 6-16 og 22-32, 4015 Stavanger, Storhaug
Prosjektperiode:
2009-2015

Kilder

Rapportering til Framtidens bygg (april 2014)

Mer informasjon

Vedlegg

Tekst: 
Barbara Hasenmüller / NAL
Sist oppdatert: 
22.10.2018