Myhrerenga Borettslag

Passivhusrehabilitering av eksisterende boligblokk

I Myhrerenga Borettslag på Skedsmo fra 1968 er det gjennomført en omfattende og nødvendig fasaderehabilitering. Beregninger viser at energiforbruket kan reduseres fra 275kWh/m2 pr år til 80 kWh/m2 pr år, hele 70 % lavere enn utgangspunktet.

  1. Fotografi: Tina Hauglund       Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  2. Fotografi: Tina Hauglund       Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  3. Fotografi: Tina Hauglund       Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  4. Prinsipp for energiløsning etter passivhusrenovering av Myhrerenga BRL.

    Prinsipp for energiløsning etter passivhusrenovering av Myhrerenga BRL.

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  5. Prinsippsnittet viser hvordan det eksisterende boligetasjene vil etterisoleres. Et gjennomgående isolasjonssjikt rundt hele bygningskroppen er sentralt for å klare å oppnå de tetthetskrav og lave varmetapstall som en passivhusrehabilitering krever. Kjelleren forblir kald.

    Prinsippsnittet viser hvordan det eksisterende boligetasjene vil etterisoleres. Et gjennomgående isolasjonssjikt rundt hele bygningskroppen er sentralt for å klare å oppnå de tetthetskrav og lave varmetapstall som en passivhusrehabilitering krever. Kjelleren forblir kald.

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  6. Situasjon før oppgradering. Nedslitte boligblokker i det grønne.

    Situasjon før oppgradering. Nedslitte boligblokker i det grønne.

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

Prosjektbeskrivelse

Myhrerenga borettslag ligger i Skedsmo kommune like utenfor Oslo, og ble oppført på slutten av 60- tallet. Borettslaget består av syv like, parallelle blokker i tre etasjer, bygget i nord-sørgående retning. Borettslaget har i alt 168 to- og treroms leiligheter, med innganger på østsiden og balkonger på vestsiden av hver blokk.

Som mange andre boligblokker fra samme periode, var bygningene dårlig isolert og trekkfulle med påviste kuldebroer i etasjeskillene. I tillegg var oppdaget diverse luftlekkasjer, omfattende fasadeskader, fukt under balkonger og råte i vinduskarmer.

Konstruktivt var bygningen et elementbygget med bærende betongskiveelementer og gavler i frilagt naturbetong. Langfasadene mot øst og vest var lette konstruksjoner med tre- og eternittkledning, og taket var flatt med innvendig taknedløp. Det var kun 10 cm isolasjon i yttervegg og tak, og konstruksjonen hadde dårlige vindtettingsløsninger.

Det har under prosjekteringen vært et tydelig fokus på at passivhusrehabiliteringen ikke skal bli mye dyrere enn ved en tradisjonell fasadeoppussing. Lave kostnader i alle ledd har dermed hatt stort fokus.

Selv om investeringskostnadene er høyere med en passivhusrenovering, viser det seg at den beregnede energireduksjonen bidrar til at det totalt sett blir billigere å renovere til passivhusstandard. Tilskudd fra ENOVA og gode lånevilkår fra Husbanken står også sentralt for lønnsomheten i prosjektet på Myhrerenga.

Prosess

Arkitektskap AS ble i utgangspunktet engasjert av borettslaget til en tradisjonell fasaderehabilitering, og prosjekterte dette frem til rammetillatelse som ble innsendt i 2007. Via boligbyggelaget Usbl, som borettslaget er knyttet til, ble det søkt om midler fra Husbanken i forbindelse med rehabiliteringen. På samme tid ble Husbanken kontaktet av SINTEF Byggforsk som lette etter aktuelle kandidater til EKSBO, et forskningsprosjekt om kostnadseffektive energikonsepter for eksisterende boliger. Borettslaget hadde et meget høyt energiforbruk ved søknadstidspunktet, og ble derfor raskt pekt ut som et ypperlig forbilde- og pilotprosjekt.

Med støtte fra Husbanken ble det utført et forprosjekt med SINTEF Byggforsk og EKSBO. Forprosjektet undersøkte en mye mer ambisiøs løsning enn den opprinnelige planen om 5 cm tilleggsisolering. Målet ble å redusere det totale energiforbruket med ca 70%, fra 275 kWh/m2/år til 80 kWh/m2/år, og oppvarmingsbehovet til romvarme og tappevann med ca 88%.

En prosjektering av passivhusrehabiliteringen ble igangsatt med Usbl som byggherrens prosjektleder i februar 2009. Det ble lagt opp til at beboerne skulle kunne bo i leilighetene mens rehabiliteringen pågikk.

Prosjektet ble ferdigstilt i mai 2011.

Nøkkeltall

Arealforbruk:
10920 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 168 leiligheter
Energiforbruk:
Netto energibehov: 105 kWh/m2 år. Levert energi: 73 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701). Budsjettert målsetting totalt forbruk: 80 kwh/m2 pr. år
Energikilder:
Varmepumpe luft-vann, Solfanger - termisk, Olje/parafinkjel (Spisslast/back-up), Elektrokjel for vannbåren varme (Spisslast/back-up),
Byggekostnader:
81,4 MNOK totalkostnad inkl. mva

Tiltak

Energi

solfanger / tett bygningskropp / ekstra isolering / vannbåren oppvarming

  1. Bildet viser dårlig tetthet og isolasjon før rehabilitering.

    Bildet viser dårlig tetthet og isolasjon før rehabilitering.

    Fotografi: SINTEF Byggforsk       Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  2. Flex Systemvegg fra Rockwool er montert som utvendig fasadeisolasjon

    Flex Systemvegg fra Rockwool er montert som utvendig fasadeisolasjon

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  3. 44 vakumskolfangere er montert på taket.

    44 vakumskolfangere er montert på taket.

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  4. 4 varmepumper på 25 kW hver ved 7 pluss grader.

    4 varmepumper på 25 kW hver ved 7 pluss grader.

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  5. Bildet viser ventilasjonskasse i en av leilighetene etter rehabilitering

    Bildet viser ventilasjonskasse i en av leilighetene etter rehabilitering

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  6. Prinsipp for ny balansert ventilasjon. I de fleste leiligheter er det kun behov for innkassing/nedforing i gang mellom kjøkken og stue.

    Prinsipp for ny balansert ventilasjon. I de fleste leiligheter er det kun behov for innkassing/nedforing i gang mellom kjøkken og stue.

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  7. Laboratoriebygging av tetthetsløsninger i 1:1.

    Laboratoriebygging av tetthetsløsninger i 1:1.

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  8. Etterisolering av fasade og minimering av kuldebroer har stått sentralt i planleggingen av passivhusrehabiliteringen. Her vises detalj for innsetting av nye lavenergivinduer.

    Etterisolering av fasade og minimering av kuldebroer har stått sentralt i planleggingen av passivhusrehabiliteringen. Her vises detalj for innsetting av nye lavenergivinduer.

    Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

  9. Arkitekt: Arkitektskap AS (ARK)

Etter rehabilitering har Myhrerenga borettslag fått 20 cm ekstra isolasjon i vegger med et Rockwool flexsystem, som samlet gir 30 cm isolasjon, inkludert 10 cm i bindingsverket. Taket har tilsammen fått 35 cm innblåst mineralullisolasjon. Nye vinduer og dører fra Nordan er av typen N-Tech passiv og har en samlet en u- verdi på 0,88.

Den ønskede oppnådde tetthetsverdien lå på 0,6, som tilsvarer tetthetsgraden for passivhus etter Norsk Standard (3700). På grunn av store utettheter og flere utfordrende overganger i den eksisterende bygningskroppen, ble den faktiske lufttettheten etter rehabiliteringen på 0,64 omskiftninger per time.

De opprinnelige balkongene var utkragede med en kuldebrobryter på kun 1 cm. Disse ble derfor revet, og erstattet av større, utenpåliggende balkonger.

Myhrerenga hadde et felles oppvarmingsanlegg med vannbåren varme med radiatorer i alle rom, og felles varmt tappevann. Dette kom fra et eget fyrhus som brukte elektrisk energi og olje til fyringen. Fyrhuset er beholdt, men er betydelig oppgradert med 4 stk CTC luft/vann varmepumper med en samlet effekt på 100 kW. I tillegg er det montert 44 stk CTC vakumsolfangere på taket. Utover dette er det blitt montert nye varmtvannsberedere, og et omfattende styringssystem. (SD anlegg med tilhørende pumper og ventiler). Leilighetene har kun en radiator i stue, og siden dette nå har blitt omgjort til et lavtemperaturanlegg er denne en konvektor. Topp og backupfyring gjøres fortsatt med olje og elektrisitet.

Det er også montert individuell avlesning av energi til tappevann og oppvarming, for å gjøre beboere oppmerksomme på eget forbruk.

Det er blitt montert nye ventilasjonsaggregat i kjellere med mål om varmegjenvinning på 78%. For å kunne oppnå balansert ventilasjon er det blitt lagt nye ventilasjonskanaler for tilluft inne i leilighetene.

Det årlige energiforbruket er etter passivhusrehabiliteringen redusert fra 275-300 kWh/m2/år til 80-95 kWh/m2/år.

Konstruksjon og materialbruk

Langveggene har fått montert sementbaserte Cemberitplater. Gavlveggene, som før var frilagt betong, er blitt erstattet av en teglforblending.

Økonomi

Målet for rehabiliteringen har ikke vært et fullt passivhus, men å bruke alle passivhuskomponentene på en kostnadseffektiv måte. SINTEF Byggforsk regnet ut at selv om en rehabilitering med passivhuskomponenter ville ha en mye høyere investeringskostnad, ville beboerne få en mindre husleieøkning enn om de hadde valgt en mer tradisjonell fasaderehabilitering. Til grunn for dette regnestykket lå en beregnet, fremtidige besparelse i form av lavere energiutgifter, i tillegg til prosjektstøtte fra Enova.

Total entreprisekostnad ble 78 mill. NOK, mens prosjekteringskostnader var 3,4 mill. NOK. Totalkostnaden ble 81,4 mill. NOK.

Rehabiliteringen er finansiert med noe egenkapital og lån fra Husbanken. I tillegg fikk prosjektet støtte fra Usbl på 100 000 NOK, Husbanken på 100 000 NOK og Enova 6,4 mill. NOK.

Erfaringer

Prosjektet viser at typiske boligblokker fra 1960-tallet er velegnet for å kunne oppgraderes til lavenergiboliger. Beboerne er intervjuet om evalueringen av resultatet:
- Svært fornøyd med det estetiske resultatet av oppgraderingen
- Glad for de utvidede balkongene
- Svært fornøyd med inneklima og temperatur, også gjennom vinteren

Prosjektopplysninger

Byggeår:
2011
Prosjekterende:
Arkitektskap AS (ARK)
Hovedentreprenør:
Agathon Borgen AS
Rådgivende firmaer:
BraCon AS (RIB) | Norconsult AS (RIV) | Norconsult AS (RIE) | Boligvurdering AS (trykktesting)
Prosjektledelse:
USBL
Byggherre:
Myhrerenga BRL
Lokalisering:
Åsenhagen 3-15, Skedsmokorset
Prosjektperiode:
2009-2011

Publisert

Spesialprosjekt - passivhus Myhrerenga (Byggeindustrien nr. 2 2011 s.100-105)

Kilder

Arkitektskap AS, Michael Klinski (Sintef byggforsk) Sluttrapport til Enova

Mer informasjon

Vedlegg

Sist oppdatert: 
05.06.2014