2002 Byrom i Bergen

Gaterom, plassrom og parkrom. Prisen ble tildelt: Arkitektkontoret CUBUS AS og Kavle/Smedsvig AS i samarbeid med Next to Nothing; Byggherre. Bergen kommune

Jurymedlemmer: Leder Turid Haaland, Stavanger kommune; Anna Rognerud Dragset, Bergen og Omegn Boligbyggelag; Andreas Hompland, freelance; Rainer Stange, Snøhetta AS; Anne Marit Vagstein, Husbanken

Statutter for prisen

Juryens begrunnelse:
Arbeidet med rehabilitering og oppussing av de offentlige rom i Bergen startet opp etter politisk og faglig press på første del av 1970 tallet. Riving av sjarmerende, gamle trehusmiljø, samt et generelt forfall i sentrum av byen, førte til at folk ikke lenger ville bo der. Folketallet ble gradvis redusert og den gamle bykulturen var i ferd med å forsvinne. I 1974 ønsket man å rive hele den gamle bydelen Marken. Imidlertid ble raseringsplanene lagt døde ved at det politiske flertallet stemte i mot.

Infrastruktur
I 1976 ble bydelen Fjellsiden valgt ut som en demonstrasjonsbydel, hvor infrastruktur ble skiftet ut fra fasade til fasade. Under bakken ble vann- og avløpssystem og strømkabler lagt på nytt. Oppå er det blitt lagt et imponerende gate- og fortausbelegg av høy kvalitet, uten like her i landet. Kommunen og Husbanken sørget for renovering av gater og smug i de sentrale boligkvartalene, hvor gatene må fungere som felles oppholdsrom da det i disse områdene ikke finnes gårdsrom. Umiddelbart etter det offentlige tiltaket begynte de private gårdeierne å pusse opp fasadene. Den negative tendensen var snudd! Arbeidet spredte seg videre til nye bydeler, og etter 25 år har store deler av sentrum fått en etterlengtet og populær revitalisering. Folk flytter tilbake til sentrum og det gamle bylivet i disse områdene er blitt modell for nyere prosjekter i sentrumssonen. Byrommene er nå også mer attraktive for næringslivet og kulturaktører.

De mange små og mellomstore prosjektene er blitt Bergens uformelle møteplasser. De smaleste smug, fortau, gater, plasser, torg og parker er behandlet forskjellig, men på samme tiltalende og sjarmerende måte. Det er på sett og vis den sjeldne, gode hverdagen vi her ser i praksis. Større allmenninger, plasser og parker, som Vetrlidsallmenningen, Ole Bulls plass, Olav Kyrres gate, Johanneskirkeparken og Jacobs plass, er blitt representative ved at de både har samlet opp i seg det beste i sitt omland og samtidig viser vei ut i verden - ved moderne installasjoner og bruksmuligheter. Det er utviklet norsk­produsert byromsutstyr, og gjennom god utførelse er det satt fokus på norsk steinhuggertradisjon og broleggingsekspertise.

Ved gjennomføring av Gatebruks- og miljøplanen for Bergen sentrum i 1989 og en omfattende omlegging av trafikkmønstret, ble Torgallmenningen frigitt som fotgjengerområde. Rehabilitering og ny opparbeidelse av byens største og mest sentrale uterom ble deretter igangsatt ved en større idékonkurranse i 1990.

Ved utforming av plassen er det tatt hensyn til god atkomst for alle brukergrupper. De faste installasjonene, som kiosk, vannbasseng, benker og vannrenner, er plassert i utkanten av plassen. Materialbruken er elegant og gedigen ved bruk av norsk skifer og granittmaterialer, den håndverksmessige utførelsen er førsteklasses. Slukrister og planteurner er utført i støpejern. Vann i renner og basseng og benkerygger i tre danner - sammen med den store pratebommen (hestekastanjen), myke og kontrasterende elementer til den robuste steinen. Det sammenhengende plassgolvet og den nøkterne møbleringen gir god fleksibilitet til de største arrangementer. Bård Breiviks nye søyle-elementer rundt plassrommet, «som en familie av individuelle skulpturer», og Asbjørn Andresens «veltede» Blå Stein på den tilliggende Ole Bulls plass, danner tidsmessige og humørfylte installasjoner i det stringente plassrommet.