1999 Lillestrøm stasjonsområde, Lillestrøm

Byplanmessig grep, bussterminal. Prisen ble tildelt: Petter Bogen Arkitektkontor as, Arne Henriksen Arkitekter AS, Landskapsarkitektur: Berg og Dyring as. Byggherrer: Statens Vegvesen, NSB Gardermobanen AS og NSB BA eiendom.

Jurymedlemmer: Fungerende leder Ellen De Vibe, Statens Byggeskikkutvalg; Knut Hjeltnes, NAL (vara for Nina Kielland); Ole Hovland, Byggenæringens fellesråd

Statutter for prisen

Juryens begrunnelse:
For få år siden ble Lillestrøm utpekt til Norges styggeste by. En negativ omtale er selvforsterkende, men kan også klargjøre viktige prioriteringer og inspirere til handling. I Lillestrøm har det tydeligvis skjedd forandringer. I 1992 kom vedtaket om bygging av ny hovedflyplass på Gardermoen med tilhørende jernbaneforbindelse via Lillestrøm til Oslo. Lokaliseringsvedtaket har skapt ny giv i byutviklingen i Lillestrøm og i regionen for øvrig. Designprogram som ble utviklet for hovedflyplassen og for Gardermobanen, har i høyeste grad vært med på å gi de nye anleggene en høy estetisk standard.

Skedsmo kommune har på en forbilledlig måte satset på å forsterke og utvide Lillestrøm sentrum. Det nye stasjonsområdet er forsterket som et sentralt knutepunkt og møteplass i byen - en satsing som er godt synlig og et viktig grep for framtida og gir kvaliteter og positive ringvirkninger langt ut over Nedre Romerike.

Forplassen på nordsida av banen, hvor viktige syns- og gateakser fra rådhus og kirke møtes, er romslig, vel plan­lagt og funksjonell for et mangfold av brukere og reisende: Reisende med tog, med buss, med taxi samt for syklister og fotgjengere. Sørplassen har en annen og intim karakter, med forbilder forankret til Italias klassiske piazza og er en potensiell arena for og et viktig knutepunkt i den nye bydelen.

Gamle og nye bygg ligger ubesværet side om side, med hver sin egenart og klare konstruktive karakter. De danner vakre vegger i det offentlige uterom. Bygningene er forskjellig utformet, påvirket av den tid de er bygget i og den funksjon de er bygget for, men med en fellesnevner i skala, materialvalg og fargebruk. Det lett gjenkjennelige elementet til den nye jernbanestasjonen er overdekningene av inngangene med de lette, særpregede, dristig utkragede og romlige stålfagverkene. Hovedgangforbindelsen under jernbanesporene, er omskapt til en trivelig, intim handlegate og stasjonshaller.

Busstasjonen er, i norsk sammenheng, gitt en eksepsjonell høy kvalitet i utforming og utførelse. De krumme og spennarmerte betongskallene - bygget som selvstendige, fleksible enheter - danner klassiske hvelv og skaper en rolig, nærmest malerisk stemning.

Den gamle og de nye stasjonsbygningene representerer ulike byggeprinsipp. Konstruksjonene veksler uanstrengt og vakkert på den nye møteplassen i Lillestrøm. Kraftfulle takkonstruksjoner gir karakter til rommene i de to nye stasjonene. Begge er direkte fortolket og gitt form av trafikkfunksjonen. Bussen har gitt dimensjon til betong­skallene, toget og sporet til unnelgjennomgangen og stasjonshallene.

Material- og fargebruk er enkel, fattbar, robust og varig. De opptrer som en fellesnevner i anlegget.

Møteplassen i Lillestrøm er forankret i stedet, gitt en helhetlig og velkomponert utforming og er med på å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. Anlegget er et utmerket eksempel på mangfoldet i et utvidet byggeskikkbegrep. Prisvinneren står som en veiviser for framtidas byggeri.