Beregning av renter
§ 8-2 Beregning av renter
Utgangspunktet for beregning av renter på lån i Husbanken er basisrenter. Basisrentene blir beregnet på grunnlag av et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbudene i markedet. Kriteriene for uttrekk av lånetilbud og beregning av gjennomsnitt er fastsatt av Finansdepartementet i forskrift om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14.
Med grunnlag i disse vilkårene fastsetter Finanstilsynet basisrentene for flytende rente og faste renter på 3, 5 og 10 år. Basisrenten for fast rente på 20 år beregnes ved å øke basisrenten for 10-års fastrente med 0,30 prosentpoeng.
Fra basisrentene trekker Husbanken fra 0,75 prosentpoeng for å komme fram til årlige effektive renter for fast og flytende rente. Årlig effektiv rente kan likevel ikke være negativ.
Husbanken beregner de nominelle rentene ut fra de årlige effektive rentene. Formelen for å beregne de nominelle rentene er:
der:
rn = årlig nominell rente i prosent
re = årlig effektiv husbankrente i prosent, før gebyr
n = antall betalingsterminer per år
Når effektiv rente på lånet til kunden skal beregnes, kommer gebyrer i tillegg, jf. § 8-7. Den effektive renten beregnes i henhold til forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. kap. 3. De nominelle og effektive rentene blir oppgitt med tre desimaler.
Den flytende basisrenten blir fastsatt ut fra observasjoner i løpet av to måneder av tilbud om boliglån med flytende rente. De faste basisrentene blir fastsatt ut fra observasjoner i løpet av én måned av tilbud om boliglån med tilsvarende bindingstider. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet.
Avtale om fastrente må være mottatt i Husbanken senest den 24. i måneden etter avsluttet observasjonsperiode. Tilbudsperioden starter den 6. i måneden etter avsluttet observasjonsperiode. Hvis det tilbys overgang fra fast til flytende rente, må overgangen skje innenfor det samme regelverk og de samme tidsfristene som gjelder for overgang fra flytende til fast rente. Det betyr bl.a. at overgang fra fast til flytende rente vil skje på den første dag i neste måned etter at avtale er mottatt innenfor gjeldende tidsfrister.
Husbanken kan sette begrensninger på hvor ofte og hvor mange ganger en kunde kan gå fra fast til flytende rente.
For startlån gis kommunen anledning til å påplusse husbankrenten inntil 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Dersom det dokumenteres at de faktiske utgiftene til administrasjon og forvaltning av låneordningen overstiger 0,25 prosentpoeng, kan kommunene i tillegg kreve gebyr for inndekning av det overskytende beløpet.
Kommunene står fritt til å tilby gunstigere rentevilkår for startlån. Slike avtaler endrer ikke lånevilkårene som gjelder mellom kommunen og Husbanken.
Veiledning til § 8-2, 10. og 11. ledd (renter ved startlån)
Kommunen kan ikke både beregne påslag og i tillegg ta betalt for alle utlegg i form av gebyrer. Kommunen kan bare ta betalt for dokumenterte utgifter som overstiger inntekten av rentepåslaget. Gebyrer til låneforvalter kan belastes låntaker.
Kommunen kan tilby lavere rente til låntaker enn renten som løper på kommunens lån til Husbanken. Kommunen kan velge å ikke kreve eventuell overkurs ved salg eller brudd på en fastrenteavtale.
Dersom kommunen beslutter å verken utbetale underkurs (redusere lånesaldo) eller kreve inn overkurs ved brudd på fastrenteavtalen, skal dette være beskrevet i låneavtalen. Løsningen er hjemlet i finansavtalelovens § 54 (4). I tillegg er kommunen pliktig til å gi låntaker god informasjon om hva avtalen innebærer før den blir inngått. Dette kan for eksempel innebære at låntaker informeres om hva krav om tilbakebetaling av overkurs vil utgjøre ved 1 prosentpoengs rentefall og innfrielse etter ett år, etter halve løpetiden og så videre.
Du kan lese mer om fast og flytende rente på husbanken.no/rente/
Tilbake til § 8-1 Generelle rentevilkår
Neste § 8-3 Bestemmelser om beregning av renter for rentekompensasjonsordningene