Presentasjon av masteroppgaver relatert til bolig og boligsosialt arbeid i 2015

Husbanken delt i 2015 ut 8 stipend til studenter som valgte å skrive masteroppgaver med tema knyttet til bolig og boligsosialt arbeid. Fem av oppgavene er ferdig og presenterer her.

«Planlegging for barnevennlig byutvikling»

-En studie av hvordan barns rettigheter forstås av aktørene i den urbane planlegging på Saupstad-Kolstad i Trondheim


Mari Johansen Aune, Universitet i Oslo (UiO) har sett på hvordan ulike aktørene i utviklingen av områdeløftet Saupstad-Kolstad (i Trondheim) forstår, prioriterer, og har tatt hensyn til, barns rettigheter i planleggingen av området.
Rapporten viser at aktørene har forskjellige tolkninger og prioriteringer. Målsettingene om å prioritere, legge til rette for, beskytte og involvere barn fremstår som sentrale for planleggerne som jobber på overordnet nivå i kommunen og fylkeskommunen, de knytter dette til overordnede og langsiktige målsettinger.
Også de lokale aktørene som jobber direkte med barn følger opp og prioritere barnevennlig byutvikling, dette er synlig i mange konkrete tiltak som bidrar til å realisere målsettingene.
En barnevennlig byutvikling kommer imidlertid i annen rekke når det gjelder aktører som forvaltere av borettslag eller byggherrer og arkitekter i fysiske utbyggingsprosjekt. Disse har gjerne oppmerksomheten rettet mot realiseringen av byggeprosjekter eller ivaretakelse av de voksne beboernes interesser.
En økt privatisering av planleggingsprosessen og nabolaget gir derfor en betydelig utfordring for gjennomføringen av målsettingen om barnevennlig byutvikling i områdeløftet Saupstad-Kolstad.

Last ned masteroppgaven - Planlegging for barnevennlig byutvikling

«Sosial boligbygging og planleggerens rolle: en case studie»

Erland Hansen Sjøvik, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har sett på hvordan seks kommuner forstår sitt boligsosiale handlingsrom og hvordan planleggeren er knyttet til det boligsosiale arbeidet i nybyggingen.
Gjennom å studere kommunenes samfunnsdeler, boligsosiale handlingsplaner og andre relevante dokumenter, ble kommunenes utfordringer, boligstrategier og innsatsområder identifisert og satt sammen med hvordan det boligsosiale arbeidet er organisert i kommunene. Sammen med dybdeintervju av planleggere og fagpersoner innen sosialtjenesten dannet det grunnlaget for empirien.
Planleggeren involveres i varierende grad i kommunenes boligsosiale boligbygging. At planleggerne ikke involveres mer må sees i lys av hvordan de institusjonelle rammene setter begrensinger for hva arealplanleggeren skal holde på med, men er også et uttrykk for at planelling er rettet mot kommunens generelle utvikling og det ordinære boligmarkedet. De Boligsosiale tiltakene og de vanskeligstilte skal håndteres av sosialtjenesten og andre tjenestefagfelt.

Last ned masteroppgaven -Sosial boligbygging og planleggerens rolle: en case studie

«Vi ønsker å bli sett, men ønsker ikke å bli sett rart på»

Om materialitet og mennesker i bofellesskap og dagsentra innen psykisk helsetjeneste i kommunene


Torunn Helen Eidså og Eli Anne Haraldstad, Universitetet i Agder (UiA) har sett på hvorvidt de fysiske stedene støtter opp om intensjonene bak bofelleskap og dagsentra – bidrar de til gode levekår og et bedre liv for brukerne? Studien har hatt fokus på materialitet, regler og rutiner i forholdet mellom mennesket og det bygde sted.

Problemstillingen de har belyst er «Hvilken betydning kan bofellesskap og dagsentra innen psykisk helsetjeneste i kommunene ha for sosial integrering, normalisering og levekår?»
Funnene viser at

  • stedene bærer preg av en videreføring av de tidligere institusjoners tilbud; hjem og fritid blir institusjonalisert, og dette kommer tydelig frem i bofellesskapets rammer
  • stedene bidrar til mindre ensomhet
  • beboere og brukere trives; de setter sitt personlige preg på stedene og gjør det til sitt eget. En del har fått bedre levekår sammenlignet med hvordan de har hatt det før.

Studien peker på at stedene er med på å gi beboerne og brukerne som trenger hjelp en bedre hverdag. Men at det fortsatt er en vei å gå med tanke på sosial integrering, normalisering og bedring av levekår.

Last ned masteroppgaven - Vi ønsker å bli sett, men ønsker ikke å bli sett rart på

En vurdering av måloppnåelse og bokvalitet på Ensjø: En kvalitativ studie av to nye boligprosjekt

Stine Rygg Fjørstad, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har valgt barnefamilier som målgruppen i sin oppgave. Den tidligere «bilbyen» på Ensjø skal transformeres og fortettes. En av visjonen for område er at det skal være «naturbant».
Temaet belyses gjennom å svare på:

  • I hvor stor grad er målene for boligpolitikken i Oslo oppfylt i to nye, sentrumsnære boligområder på Ensjø, og har den omfattende planleggingen resultert i god bokvalitet for barnefamilier?
  • I hvilken grad og på hvilken måte er hensynet til bokvalitet ivaretatt i planleggingen av Ensjø? Hvordan vurderer ulike barnefamilier bokvalitet i boligprosjektene?

Både beboere, utbyggere og kommunen ble intervjuet.

Beboerne la mer i begrepet bokvalitet enn det kommune og utbygger gjorde. De var klare på at det manglet en del ved planlegging - de savnet urbane kvalitet som kafeer, spisesteder og andre sosiale møtesteder. Som gode kvaliteter trakk de frem de anlagte parkene og grønnstrukturen i området.

Gjennom intervjuene med utbyggere og kommune ble det tydelig at planprosessen i seg selv var vellykket, den ga en forutsigbarheten og det samarbeidet den hadde intensjoner om.

Selv om det kan virke som Ensjø er en midlertidig suksess, så ble det tydelig ut i fra intervjuene med beboerne at det var noen urbane kvalitet som manglet før Ensjøbyen kunne oppfattes som et urbant og livlig sted.

Last ned masteroppgaven - En vurdering av måloppnåelse og bokvalitet på Ensjø: En kvalitativ studie av to nye boligprosjekt

Fortetting av kvaliteter et boligprosjekt – «Svankevigå» et sosialt levesett

Janne Imenes Andresen, Bergen Arkitekthøgskole (BAS) har sett på hvordan fortetting påvirker både livskvaliteten og boligkvaliteten i det stadig voksende utbyggingsområdet nær Stavanger sentrum.. Hovedfokuset er hvordan man kan bygge urbane, fleksible boliger uten at det skal gå utover livskvaliteten.
Studenten skal se på hvilke konsekvenser fortetting har for et område og menneskene som bor der, og mulighetene for å designe nye boenheter som legger hovedvekt på menneskene og deres sosiale liv på utsiden og innsiden av deres hjem. For å opprettholde et godt liv i byen er det avgjørende å ha kontakt med det som ligger rundt, og legge til rette for møte og interaksjon med andre beboere.

Last ned masteroppgaven - Fortetting av kvaliteter et boligprosjekt - "Svankevigå" et sosialt levesett