Housing First lønner seg for kommunene

Beregninger viser at Housing First kan være lønnsomt for en kommune, når alternativet er hospits. Men det må være et visst antall deltakere (14-18) for at det skal lønne seg å opprette et eget Housing First-prosjekt.

I USA rekrutterer man deltakere til Housing First fra gaten, mens man i Norge i stor grad rekrutterer Housing First-deltakere fra midlertidige botilbud som hospits, eller fra situasjoner der hospits kan bli det eneste botilbudet. Det betyr at kommunen allerede har utgifter til både midlertidig botilbud og gjerne oppfølging for deltakerne før de kommer inn i Housing First-prosjektet.  

Housing First-prosjektet i vest har gjort et forsøk på å sette opp noen enkle regnestykker som viser hvor mange deltakere kommunen må ha i Housing First-prosjektet før kommunen begynner å spare penger, i forhold til om personene oppholdt seg på hospits i én måned. Siden det er forskjell på kommunens boutgifter avhengig av hvilken inntekt personene har, har vi også sett på forskjellen mellom deltakere som har uføretrygd og på deltakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde.   

Kostnadene ved å drive et Housing First-team vil avhenge av hvor mange ansatte det er i teamet. Antallet ansatte vil avhenge av antallet deltakere og hvor store behov for oppfølging deltakerne har. I prosjektene i Bergen og Sandnes beregnes kapasiteten per ansatt foreløpig mellom 7 og 9 deltakere i oppstartsfasen. Dersom hver ansatt kan betjene 8 deltagere, vil et team på 5 ansatte kunne betjene 40 personer, og de månedlige besparelsene vil bli betydelige (se utregning lenger ned på siden).

Eksempel basert på Bergen kommune sitt Housing First-prosjekt

Regneeksemplene tar utgangspunkt i Bergen kommune sitt Housing First - team på 5 ansatte (2015). Teamet har driftsutgifter på kr 3.800.000,- pr år, det utgjør kr. 316 666,- per måned.  (Driftsutgiftene inkluderer alt: lønn til teamet inkl. en vaktmester, husleie, rengjøring, kontorrekvisita, telefoni, strøm, bilutgifter (2 leaset, en el-bil kjøpt av kommunen) utgifter til tomgangsleie, reparasjoner, aktiviteter, inventar, utstyr, kompetanseheving. 

Det er statens veiledende satser for sosialhjelp til livsopphold som ligger til grunn. Eksempelet tar utgangspunkt i en fiktiv person, her kalt Per. 

1) Per er uføretrygdet og bor på hospits én måned. 

Per har minste utføretrygd. Når han oppholder seg på hospits, skal han i utgangspunktet betale hospitsutgiftene selv, men skal likevel ha igjen kr 5. 850,- til livsopphold (statens satser for en enslig person uten barn). 

Per har en netto uføretrygd på kr 15.394,- pr måned. (Årlig brutto uføretrygd kr 223.000,-, tilsvarer 2,48 x G. Årlig skatt er kr 38.638,-). 

Driftsutgiftene for Housing First-teamet utgjør kr 316.667,- pr mnd. Kostnaden som er knyttet til Pers deltakelse, vil avhenge av antall deltakere i prosjektet.

Månedlige bo- og oppfølgingsutgifter for kommunen når Per oppholder seg på hospits:

 

Pris for opphold på hospitspris per måned    25.000,- 
Oppfølgingsutgifter per måned mens Per er i hospits:     2.000,-
Totale bo- og oppfølgingsutgifter per måned  27.000,-

Per sin andel av boutgiftene (15.394,- – 5.850,-)

   9544,-
Kommunens utgifter per måned 17. 456,-

 

Egen bolig via Housing First

Per får tilbud om å delta i Housing First-prosjektet. Månedlige bo- og oppfølgingsutgifter for kommunen når Per blir tatt opp i Housing First-teamet og flytter i egen bolig:

 

Husleie per måned inkl. strøm  7.500,-
Bostøtte per måned*        0,-
Netto boutgifter per måned  7.500,-

*Per har for høy inntekt til å motta statlig bostøtte. 

Dersom kommunen har 18 Housing First-deltakere i prosjektet (3,6 deltagere per ansatt) blir regnestykket per person som følger:

 

Drift av teamet per deltaker per måned

17.593,-

Boutgifter per måned   7.500,-
Bo- og oppfølgingsutgifter per måned 25.093,-
-  Per sin andel av boutgiftene   7.500,-
Kommunens andel av bo- og oppfølgingsutgifter 17. 593,- 

 

Dersom kommunen bosetter 18 personer med uføretrygd er kommunens utgifter de samme enten Per og de 17 andre er deltakere i et Housing First-prosjektet, eller de tilbys plass på hospits. Deretter blir de månedlige utgiftene for kommunen lavere ved bosetting gjennom Housing First enn ved å bosette på hospits.  

Ved full kapasitetsutnyttelse, som i dette tilfellet settes til 8 deltakere pr ansatt, det vil si 40 deltakere i et team på 5 ansatte, vil kommunens utgifter til bolig og oppfølging pr deltaker være på kr 7.917,- pr måned. (Teamets driftsutgifter på kr 316 666,- per måned delt på 40 deltakere).

Sett i forhold til om deltakerne oppholdt seg på hospits, sparer kommunen kr 9.539,- pr deltaker pr måned. (Hospits- og oppfølgingsutgifter per person kr 17.456 minus bolig og oppfølging per deltaker per måned på kroner 7.917 = kroner 9.539,-)

Sum besparelse for kommunen blir da kr 381.560,- pr måned i forhold til om kommunen bosatte disse personene på hospits. (9.539 x 40). Dette gjelder når deltakerne lever av minste uføretrygd. 

2) Sosialhjelp som eneste inntekt

Regnestykke dersom Per får plass på hospits: 

 

Pris for opphold på hospits per måned

25.000,-

Oppfølgingsutgifter per måned mens Per bor på hospits   2.000,-
Totale bo- og oppfølgingsutgifter per måned 27.000,-
Per sin egenandel av boutgiftene          0,-
Kommunens andel av hospitsutgiftene per måned  27.000,-

 

Månedlige bo- og oppfølgingsutgifter for kommunen når Per blir tatt opp i Housing First-teamet og flytter i egen bolig:

 

Husleie per måned inkl. strøm 7.500,-
Bostøtte per måned  3.672,-
Netto boutgifter per måned*  3.828,-

*Siden Per ikke har egen inntekt, er det kommunen som må dekke boutgiftene. 

Dersom kommunen har 14 personer med sosialhjelp som eneste inntektskilde i Housing First-prosjektet er kommunens utgifter lavere enn kostnaden ved å bosette de 14 på hospits: 

 

Drift av teamet per deltaker per måned  22.619,-
Kommunens andel av boutgifter per måned   3.828,-
Bo- og oppfølgingsutgifte per måned 26.447,-
 - Deltakers andel av boutgifter         0,-
 Kommunens andel av bo- og oppfølgingsutgifter 26.447,-

 

Ved full kapasitetsutnyttelse (8 deltakere pr ansatt) det vil si 40 deltakere, vil kommunens utgifter til bolig og oppfølging pr deltaker være på kr 11.745,- pr måned (månedlige utgifter til drift av teamet delt på antall deltakere + kommunens andel av bougifter  316.667,- :40 = 7917,- + 3.828 = 11.745,-).
 
Sett i forhold til om deltakerne oppholdt seg på hospits, sparer kommunen kr 15.255,- pr deltaker pr måned. (27.000,- -11.745,-). 

Sum besparelse for kommunen blir da kr 610.200,- pr måned i forhold til om de bosatte disse personene på hospits (15.255,- x 40). Dette gjelder når deltakerne lever av sosialhjelp som eneste inntekt. 

Interkommunale Housing First-team?

Dersom en kommune har få bostedsløse personer kan man tenke seg at flere kommuner kan gå sammen om å dele på utgiftene ved et Housing First-team. Housing First er foreløpig ikke prøvd ut som interkommunalt tiltak i Norge, men det kan være interessant å få erfaring med team som betjener to eller flere kommuner på tvers av kommunegrenser, dersom forholdene ellers ligger til rette for det. 

Internasjonale erfaringer

Erfaring fra internasjonale Housing First prosjekter viser at deltakerne får bedre livskvalitet og et mer stabilt liv med tanke på bolig- og helseutfordringer. Forskning fra USA viser også at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bosette personer gjennom Housing First blant annet fordi deltakerne, etter å ha flyttet inn i egen bolig, har mindre behov for innleggelser i psykisk helsevern, særlig akuttplasser. De mestrer bedre sine rusproblemer og har færre fengselsdøgn.