Housing first - modell for bosetting av bostedsløse i Norge?

På oppdrag fra Husbanken har Rabøll i februar 2012 utgitt en rapport som identifiserer muligheter og hindringer for implementering av Housing firstmodellen i boligsosialt arbeid i Norge.

Spørsmål som diskuteres i rapporten er hvorvidt modellen er egnet for norske forhold, om tenkemåten passer med teori og praksis i kommunene og hvilke barrierer som må overkommes for å få til en helhetlig implementering. Sentrale temaer er organisering, nasjonal og lokal politikk, lovgivning, boligstruktur, økonomi og faglighet.

I prosjektet har tre elementer ved Housing first blitt særlig vektlagt:

1. Tilgang til bolig

En viktig del av Housing first er å få deltaker raskt inn i en egen, permanent bolig. Valg av bolig skal i tillegg bygge på brukermedbestemmelse hvor deltakerens preferanser for beliggenhet og andre generelle ting med bolig skal tas i betraktning, og hvor det å takke nei til første alternativ ikke skal medføre at den bostedsløse havner bakerst i køen eller mister til-budet. Boligene som benyttes i Housing first skal integreres i ordinære bomiljøer, hvor pro-gramdeltakere ikke leier mer enn 20 prosent av boligene i ett bygg.

2. Møte med beboer

I kjernen av Housing first ligger tjenesteyternes respekt, varme og medfølelse for deltakerne. På et grunnleggende nivå handler det om hvordan tjenesteyterne møter deltakerne, hvilket språk de bruker, hvilke signaler de sender og om hvorvidt de tar seg tid til å lytte på hva deltakeren egentlig sier. Metoden i Housing first er recoveryorientert og skal være fokusert på brukermedvirkning i valg av både bolig og tjenester.

3. Organisering av booppfølging

I Housing first bygger booppfølgingen på tverrfaglig kompetanse. Dette innebærer at ulike typer fagpersonell må være representert i oppfølgingsteam, eller være å tilby for deltakerne gjennom samarbeid. Personene som følger opp må også ha de fullmakter som gir dem muligheten til å utføre de oppfølgingstjenestene deltakerne ønsker og behøver her-og-nå.

Muligheter og utfordringer

Rapporten trekker også fram muligheter og utfordringer , både i det kommunale og private boligmarked. Blant annet bør kommunen øke bruken av tiprosentregelen i borettslag og sameier. Det å opprette et godt renommé blant private utleiere gjennom å tilby garantier for bolig og husleie samt en god booppfølging overfor leietaker blir også fremhevet.