Passivhus
Passivhus er hus med ekstremt lavt oppvarmingsbehov. Det lave oppvarmingsbehovet oppnås gjennom passive energitiltak som ekstremt god varmeisolering, superisolerende vinduer, særdeles god vindtetting og ekstra høy varmegjenvinning på ventilasjonsluften. Krav til passivhus og lavenergiboliger er gitt i Norsk Standard NS 3700: Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger.
Les mer på Standard Norges nettsider
Les mer på Husbanken.no
Lavenergihus
Lavenergiboliger bygger på det samme prinsippet som passivhus, men kravet til varmeisolering, vindtetting etc. er ikke fullt så strenge. Krav til passivhus og lavenergiboliger er gitt i Norsk Standard NS 3700: Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger.
Les mer på Standard Norges nettsider
Standard
En standard beskriver viktige sider av en varer, tjenester eller en arbeidsprosess. Standardene er utarbeidet etter initiativ fra interessegrupper som ønsker felles retningslinjer, i samarbeid med Standard Norge. En standard er frivillig å bruke, med mindre myndighetene kreves at de brukes, f.eks. i Teknisk forskrift. Det kan også være bestemt i avtale.
Les mer på Standard Norges nettsider
Et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som brukes. For bygg kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom energibruken og antall kvadratmeter oppvarmet boligflate (kWh/m2).
Alle bygninger som bygges, leies ut eller selges må ha en . Energiattesten inneholder et energimerke, tiltaksliste og annen dokumentasjon
Les mer på NVEs nettsider
Energy Performance Contract - står for ”Energy Performance Contracts” og tar utgangspunkt i en kontrakt mellom byggeier og energirådgiver.
Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven
Les mer hos Lovdata
er et fenomen der klebrig sot fester seg på overflater i hus. Fenomenet oppstår gjerne der det er benyttet løsemiddelfrie produkter som maling. De løsemiddelfrie produktene bruker lang tid på avdampingsprosessen og etterlater et klebrig belegg som sot fester seg i, særlig på kalde flater som for eksempel dårlig isolerte yttervegger og der kuldebroer finnes. Fenomenet tiltar ved bruk av stearinlys eller andre sotkilder, men kan reduseres ved hjelp av god lufting.
Fellesbenevnelsen for varme, drivstoff og elektrisitet dannet ved omforming av ved, planterester og annet organisk materiale.
(BRA) er areal av måleverdige deler begrenset av ytterveggs innside og til midt i vegg mot naboleilighet eller felles del. Ved beregning av en bygnings tas målene fra innsiden av ytterveggen. erstattet Bruttoareal (BTA) fra 1. januar 2008.
Primærrom () er for eksempel oppholdsrom, soverom, kjøkken, bad, entre, samt ganger og trapper mellom denne type rom. erstattet BOA 1. januar 2008
Med har nordisk miljømerking som mål å redusere den totale miljøbelastningen, og Svanemerkingen kontrollerer at produkter og tjenester oppfyller definerte miljøkrav blant annet gjennom tester fra uavhengige laboratorier og gjennom kontrollbesøk.
Les mer hos Stiftelsen Miljømerking
En metode der man benytter et varmekamera for å avdekke områder for varmetap i boliger.
Dampsperren monteres på den varme siden av isolasjonen i yttervegger og tak. Dampsperren skal sikre mot luftlekkasje, og hindre varm fuktig luft å trenge inn gjennom isolasjonen, noe som kan føre til fuktskader.
Et ventilasjonssystem som sørger for at ny, frisk, filtrert og oppvarmet luft føres inn i stue, soverom og oppholdsrom. Luft som føres inn i boligen passerer flere filtre i luftbehandlingsaggregatet. Dermed renses luften før den blåses ut i rommene. Den brukte og forurensede inneluften trekkes ut av alle rom, i hele huset gjennom ventiler i taket på kjøkkenet, bad og våtrom. Varmegjenvinneren tar varmen fra den brukte luften og forvarmer luften som tas inn i boligen før den fordeles til de ulike rom. I et passivhus stilles det krav til at 80 % av varmen gjenvinnes i varmegjenvinneren. Ingen trekk, økt bokomfort, reduserte energikostnader og trygghet for at luften som fordeles til rommene alltid er ren og frisk er fordelene med
Kuldebroer er felter i en bygningskonstruksjon der isolasjonsevnen er vesentlig dårligere enn i konstruksjonen ellers. Det kan være trekonstruksjoner i en isolert vegg, gjennomgående metallprofiler i en vinduskarm eller betongkonstruksjoner fra varm til kald side.
Massivtre
Massivtre har sin opprinnelse fra Canada. I begynnelsen av 1970 årene var det stort behov for etablering av nye og rehabilitering av eldre broer og man begynte å ta i bruk prinsippet med tverrspente brodekker.
er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Bedrifter og virksomheter går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifisert som .
Les mer på Miljøfyrtårns nettsider
Prosjektering
Utforming og planlegging av byggeprosjektet. Det er vanligvis følgende trinn i prosjekteringen: forprosjektering, hovedprosjektering, detaljprosjektering og byggebeskrivelse.
er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen og inn i boliger og bygg. Strålevernet anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m3.
Les mer på Statens stråleverns nettsider
Detaljplan hjemlet i bygningsloven. En består av et kart som blant annet viser til hvilke formål grunnen innenfor et begrenset område skal brukes til, og hvordan eventuell bebyggelse skal utformes.
U-verdien eller varmegjennomgangskoeffisienten måles i W/m2K som angir den mengde varme som pr. tidsenhet passerer en kvadratmeter av en konstruksjonen ved temperaturforskjell på èn grad mellom konstruksjonens to sider.
i en konstruksjon oppstår når det er temperaturforskjell mellom de to sidene i for eksempel en vegg. Ved temperaturforskjell starter en i retning av fallende temperatur.
Vindsperren monteres på yttersiden av isolasjonen i en trekonstruksjon. Vindsperren skal hindre at uteluft blåser inn i isolasjonen og skal bidra til å hindre gjennomgående luftlekkasje.
Fenomen som oppstår når oppvarmet luft blir nedkjølt av et vindu. Den nedkjølte luften vil trekke ned mot gulvet, gjøre det gulvkaldt og skape en opplevelse av trekk.