Historie

Husbanken ble opprettet i 1946 for å bygge opp igjen landet etter krigen, men ble raskt også statens redskap for å finansiere den allmenne boligforsyningen. Den statsfinansierte husbyggingen ble et av etterkrigstidens store velferdsprosjekter. 

Fram mot årtusenskiftet var totalt om lag halvparten av all boligbygging i Norge lånefinansiert av Husbanken. De siste 20 årene har vi i gjennomsnitt gitt lån til 15-20 prosent av alle nybygde boliger. Vårt lånetilbud er nå innrettet som et supplement til private banker.

Vi har siden 1960-tallet også lån- og tilskuddsfinansiert en kontinuerlig utbygging og oppgradering av alders- og omsorgsboliger, studentboliger og sykehjem. Hovedoppgaven vår i dag er å bistå kommunene i arbeidet for at vanskeligstilte og eldre skal kunne skaffe seg og beholde en trygg og god bolig. Personrettede økonomiske virkemidler som bostøtte, startlån og boligtilskudd er viktige i dette arbeidet. Mange års forskning og erfaring tilsier at vanskeligstilte på boligmarkedet har behov for tverrfaglig bistand. Vi setter derfor nå regjeringens boligsosiale politikk ut i livet i tett samarbeid med andre statlige velferdsetater og kommunene. Her får du mer av Husbankens historie:

Gjenreisningshus
Gjenreisningshus i Billefjord, Finnmark

1946-1954: Gjenreisning og nyreisning

Boligsituasjonen rett etter krigen var preget av en overveldende mangel på boliger i områder med store ødeleggelser. Husbanken bidro til gjenreising for å øke boligstandarden hos vanlige inntektstakere. Den første etterkrigstiden var i likhet med dagens situasjon en lavrenteperiode.

1954-1965: Innstramming og omstilling

Slutten av 1950-årene var en nedgangstid for boligbyggingen. Husbanken kunne ikke lenger gi lån til alle som søkte. Husbanken fikk bindende rammer for sin virksomhet i nasjonalbudsjettet, hvor det også ble angitt antall boliger lånerammen skulle strekke til for.

1965-1970: Den rasjonaliserte boligbyggingen

Boligbyggingen økte fram mot 1970, fordi det ble tatt i bruk industrielle produksjonsmetoder, og fordi det ble investert mer til boligformål. Husbanken bidro sterkt til fremveksten av de mange drabantbyene.

Gode boliger for alle

1971-1980: De ekspansive årene

1970-årene var ekspansive, men motsetningsfylte. Høy inflasjon førte til betydelig økning i bygge- og tomtekostnadene. Norsk boligbygging nådde en topp i 1973 med nesten 45.000 fullførte boliger. Om lag 70 prosent ble finansiert gjennom Husbanken. Egne lån til utbedring og til miljøtiltak ble innført rundt 1970.

1981-1988: Deregulering av boligmarkedet

Boligmarkedet ble liberalisert, blant annet gjennom forbud mot forkjøps- og prisregulerende bestemmelser. Selektive virkemidler – som egenkapitallån (etableringslån) til unge i etableringsfasen – fikk en større plass i boligfinansieringen, og den generelle subsidieringen ble redusert. Husbanken var også sterkt engasjert i den planmessige byfornyelsen.

1988-1996: Gjeldskrise og omlegging

1990-årene ble innledet med økonomiske nedgangstider, gjeldskrise og sammenbrudd i det private bankvesenet. Husbanken finansierte noen år nesten all boligbygging i landet. Husbanken gav fra midt på 1990-tallet behovsprøvde tilskudd framfor generelle rentesubsidier på lån. Samtidig ble boliger med god tilgjengelighet og livsløpsstandard premiert med økt låneutmåling.

1997-2012 Fra boligbank til velferdsetat

Ved årtusenskiftet hadde folk flest god boligstandard og de private kredittinstitusjonene fungerte normalt igjen. Kommunene fikk et tydeligere ansvar for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet, og

Bosetting av vanskeligstilte

Husbanken utviklet rådgivningsprogrammer og støttet kompetansetiltak for å bistå dem i arbeidet. Nedbyggingen av store institusjoner var kommet langt, og Husbanken fikk rollen med å finansiere bygging av boliger til utviklingshemmede, mennesker med psykiske lidelser, eldre og andre med særlige bolig- og omsorgsbehov. Husbanken ga også betydelige tilskudd til oppgradering av ordinære kommunale boliger til vanskeligstilte i kommunene. Startlånet ble et sentralt virkemiddel for å hjelpe unge og vanskeligstilte til kjøp av egen bolig. Arbeid med kompetansebygging innen universell utforming, miljø og energi og byggeskikk ble en del av arbeidsfelter.

2013- Digitalisering og samordnet stat

Husbanken digitaliserer tjenester

Husbankens oppdrag spisses ytterligere mot å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen gir Husbanken i oppdrag å koordinere den sektorovergripende boligsosiale satsingen Bolig for velferd. 10 års engasjement med områdeløft som del av Groruddalssatsingen trappes ned. Oppgavene innen miljø, energi og byggeskikk overføres til andre. Digitalisering av tjenestene tar fart. Den første mobilappen for å søke bostøtte lanseres i 2014. Nye brukervennlige løsninger for å søke lån og tilskudd følger raskt etter, og kommunene tilbys enklere og mer effektive saksbehandlingsløsninger. «Veiviseren» lanseres på nett i 2016 som en digital verktøykasse for boligsosialt arbeid innen velferdsområdet.